sociala nätverk:

RSS:

App:

Vatikanradion

Påvens och Kyrkans röst i dialog med världen

Språk:

Dansk \ Norsk \ Norsk

Pavens budskap til Verdensdagen for de syke 11. februar 2017

Verdensdagen for de syke

02/02/2017 09:58

Årets Verdensdag for de syke vil blir feiret den 11. februar, særlig i Lourdes, med temaet «Forundring over det Herren gjør: «Store ting har han gjort mot meg, han, den mektige». Temaet er altså tatt fra det samme bibelverset (Luk 1,49) som temaet til Verdensungdomsdagen palmesøndag.

Det blir forøvrig arrangert en felles nordisk valfart til Lourdes i juli.

Pavens budskap til Verdensdagen for de syke 11. februar 2017

«Forundring over det Herren gjør: «Store ting har han gjort mot meg, han, den mektige» (Luk 1,49)

Kjære brødre og søstre,

den 11. februar vil den 25. Verdensdagen for de syke bli feiret i hele Kirken og spesielt i Lourdes. I år er temaet «Forundring over det Herren gjør: «Store ting har han gjort mot meg, han, den mektige» (Luk 1,49). Dagen ble innført av min forgjenger, Johannes Paul II i 1992, og den første feiringen fant sted den 11. februar 1993 nettopp i Lourdes. For det første er dagen en anledning til å gi spesiell oppmerksomhet til de sykes, og mer generelt de lidendes, forhold. For de som oppofrer seg for de syke – familien, helsearbeidere og frivillige – er dagen dessuten en innbydelse til å takke Herren for å ha blitt kalt til å gå sammen med våre syke søsken. Dessuten fornyer denne årlige feiringen den åndelige kraften i Kirken for at den alltid skal kunne tjene de siste, de syke, de lidende, de utelukkede og de marginaliserte (jf. Johannes Paul II, motu proprio Dolentium hominum, 11. februar 1985, 1), noe som jo er en fundamental del av Kirkens oppgave. Sikkert vil bønnestundene, eukaristifeiringene og sykesalvingen, samværet med de syke og de bioetiske og teologisk-pastorale fordypningene i Lourdes gi et nytt, viktig bidrag til den tjenesten.

Allerede nå er jeg åndelig tilstede i grotten i Massabielle, foran statuen av Den uplettede jomfruen, som den Mektige har gjort store ting mot for å frelse menneskeheten. Jeg ønsker å uttrykke min nærhet til alle dere, brødre og søstre som lever i lidelse, og til deres familier. Og jeg ønsker å si at jeg setter pris på alle de som, i forskjellige roller og på forskjellige helseinstitusjoner over hele verden, daglig arbeider dyktig, ansvarlig og hengivent med å lindre plagene, behandle og ta seg av dere. Jeg vil oppfordre dere alle – syke, lidende, leger, pleiere, slektninger, frivillige – til å se i Maria, De sykes helse [Salus infirmorum fra Det lauretanske litani], en forsikring om Guds ømhet for hvert menneske og et forbilde for overgivelsen til hans vilje. Må dere i troen, næret av Guds ord og sakramentene, alltid få styrke til å elske Gud og søsknene, selv i sykdom!

Liksom den hellige Bernadette blir vi truffet av Marias blikk. Den ydmyke jenta fra Lourdes forteller at Jomfruen, som hun kalte for «den vakre damen», så på henne slik et menneske ser på et annet menneske. Disse enkle ordene beskriver et fullt forhold. Bernadette, som var fattig, analfabet og syk, føler at Maria ser på henne som et menneske. Den vakre damen snakker respektfullt med henne og er slett ikke nedlatende. Dette minner oss om at ethvert sykt menneske er og forblir alltid et menneske og må bli behandlet som sådan. De syke og de med selv de mest alvorlige funksjonshemninger har sin umistelige verdighet og sin livsoppgave. De kan aldri bli til objekter. Iblant kan de virke helt passive, men i virkeligheten er de ikke det.

Etter å ha vært i grotten, omdanner Bernadette gjennom bønn sin skrøpelighet til støtte for andre. Kjærligheten gjør henne i stand til å berike hennes neste. Framfor alt gir hun livet for menneskehetens frelse. Det at den vakre damen sier til henne at hun skal be for synderne minner oss om at ikke bare ønsker de syke og lidende å bli friske, men de ønsker også å leve sitt liv kristelig, muligens til de grader at de ofrer livet som autentiske misjonerende Kristusdisipler. Til Bernadette gir Maria kallet til å tjene de syke; hun skal være en nestekjærlighetens søster, og hennes tjeneste viser seg å være så talende at hun blir et forbilde for alle helsearbeidere. Så la oss be Den uplettede Unnfangelse om den nåde alltid å forholde oss til den syke som til et menneske som nok trenger hjelp, noen ganger også med de mest elementære ting, men som bærer en gave i seg som er ment å deles med andre.

Blikket til Maria, De nedbøydes trøst [Consolatrix afflictorum], får Kirkens ansikt til å lyse i den daglige innsatsen for de trengende og lidende. Det er Herren Jesus vi bør takke for denne omsorgens verdifulle frukter: Av lydighet til Fars vilje var han så fullstendig solidarisk med oss at han døde på korset for vår frelses skyld. Kristi solidaritet – solidariteten til Guds sønn født av Maria – uttrykker Guds barmhjertige allmakt som viser seg i vårt liv – framfor alt når det er skjørt, såret, nedverdiget, marginalisert, lidende – ved å fylle dette livet med kraftig håp som kan reise oss opp og støtte oss.

Denne store menneske- og trosrikdommen må ikke gå tapt. Den må hjelpe oss til åpent å drøfte våre menneskelige svakheter og også helse- og teknologiutfordringene. På denne Verdensdagen for de syke kan vi få ny stimulans til å bidra til utbredelsen av en kultur der det fins respekt for liv, helse og miljø og fornyet impuls til å kjempe for at menneskets helhet og verdighet blir respektert, blant annet gjennom riktig tilnærming til bioetiske spørsmål, beskyttelse av de svakeste og miljøvern.

I anledning denne 25. Verdensdagen for de syke vil jeg igjen si at jeg med bønn og oppmuntring er nær dere alle: leger, pleiere, frivillige, ordensfolk som tjener syke og nødtrengende, kirkelige og sivile institusjoner som er aktive på dette området, og familiene som med kjærlighet tar seg av sine syke. Jeg ønsker at de alle må være gledefylte tegn på Guds nærvær og kjærlighet og slik ta etter det lysende vitnesbyrdet til så mange av Guds venner. Blant disse minnes jeg spesielt den hellige Johannes av Gud og den hellige Camillus av Lellis, som er skytshelgener for sykehus og helsearbeidere, og den hellige Mor Teresa av Calcutta, som er misjonær for Guds ømhet.

Kjære søsken – syke, helsearbeidere og frivillige – la oss sammen be Maria om hennes moderlige forbønn. Må den støtte og ledsage vår tro. Må den fra Kristus, hennes sønn, oppnå håp når det gjelder helbredelse og helse, samhørighetsfølelse og ansvarsfølelse, innsats for menneskenes helhetlige utvikling og takknemlighetsglede hver gang han forundrer oss med sin trofasthet og barmhjertighet.

Maria, vår mor,
som i Kristus tar imot hver av oss som ditt eget barn,
støtt vårt hjertes tillitsfulle forventning,
hjelp oss i vår sykdom og lidelse,
led oss mot Kristus, din sønn og vår bror,
og hjelp oss å overgi oss til Far som gjør store ting.

Jeg forsikrer dere alle at jeg husker på dere i bønn, og jeg gir dere av hjertet den apostoliske velsignelsen.

Høytiden for Jomfru Marias uplettede unnfangelse, 8. desember 2016
Frans

02/02/2017 09:58