2017-01-10 15:18:00

Pavens tale til det diplomatiske korpset


Mandag 9. januar tok pave Frans imot representantene for diplomatkorpset på det tradisjonelle møtet ved begynnelsen av et nytt år. Den hellige stolen har nå diplomatiske forbindelser med 182 land.

Det var fred og sikkerhet som var temaet for pavens tale denne gangen. Kristne anser freden for å være en gave fra Gud – den kommer fra hans hjerte, sa paven. Ved Kristi fødsel sang englene: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» (Luk 2,14). Også i sitt julebudskap, Urbi et Orbi, var det fred paven fokuserte på.

For å forklare diplomatene fredens vesen ifølge katolsk tankesett, siterte paven et dokument fra Det annet vatikankonsil: «Fred er ikke bare krigens fravær. Den kan ikke innskrenkes til en ren maktbalanse mellom fiendtlige krefter. Den kan ikke skapes ved imperialistisk herredømme. Den er egentlig og fullt ut rettferdighetens verk. Fred fødes av den orden som menneskesamfunnets guddommelige stifter har knyttet til sitt verk, og som menneskene i sin tørst etter stadig større rettferdighet uttrykker i handling. Freden er aldri vunnet en gang for alle, den skal uopphørlig bygges opp» (Gaudium et Spes punkt 78).

Paven uttrykte sin overbevisning om at alle religioner er kalt til å fremme fred. Han hadde gjort viktige erfaringer med dette flere ganger i løpet av året, blant annet da representanter for de forskjellige religionene kom sammen i Assisi i anledning Verdensdagen for bønn om fred, da han besøkte den største synagogen i Roma og da han besøkte moskeen i Baku.

Det har vært mye religiøst motivert vold opp gjennom tidene, også mellom kristne, sa paven. Hans reise til Sverige var en påminnelse om at vi bør lege historiens sår og vandre sammen mot felles mål. På Cuba hadde han møtt patriark Kirill i den russisk-ortodokse kirken. Og også under reisene i Armenia, Georgia og Aserbajdsjan hadde han opplevd oppriktige fredsbestrebelser. Det blir gjort mye religionsinspirert fredsarbeid rundt omkring i verden, sa paven.

Men dessverre brukes fortsatt religion som påskudd for vold, marginalisering og utestenging. Det var særlig fundamentalistisk terrorisme paven hadde i tankene, og han listet opp endel land der det skjedde terrorangrep i 2016. «Det dreier seg om morderisk galskap. I forsøk på å dominere og ha makt, blir Guds navn misbrukt. Derfor appellerer jeg til alle religiøse autoriteter om sammen å innprente at man aldri får drepe i Guds navn», sa paven. Både religiøse og politiske ledere bør være med på å bekjempe terrorismen, sa han.

Fred er en «aktiv dyd», sa paven. Den krever innsats, både fra hver enkelt og fra samfunnet som helhet. Han viste til sitt ferske «Ikke-vold som fredspolitikk»-budskap til Verdensdagen for fred.

For å kunne bygge opp fred er det også nødvendig at «alt det som reiser menneskene mot hverandre og holder krigene gående, først og fremst uretten, blir ryddet bort» (Gaudium et Spes, 83). Rettferdighet og fred er tett forbundet (Sal 85,11; Jes 32,17). Men vi trenger Guds barmhjertighet: «Fordi menneskelig rettferdighet alltid er skjør og ufullkommen, siden den er avhengig av enkeltpersoners og gruppers begrensninger og egoisme, må den inkludere og så å si bli fullkommengjort av den tilgivelse som leger og gjenoppbygger plagede menneskelige forbindelser fra grunnen av. […] Tilgivelse står under ingen omstendigheter i motsetning til rettferdighet [men] er snarere rettferdighetens fylde» (Budskap til fredsdagen 1. januar 2002).

Paven minte om barmhjertighetens store sosiale verdi ved å vise til Misericordia et misera (punkt 18), det apostoliske brevet fra avslutningen av Barmhjertighetsåret. Han oppmuntrer oss til å skape en barmhjertighetskultur: «Vi er kalt til å la en barmhjertighetskultur vokse fram, basert på gjenoppdagelsen av møtet med de andre: en kultur som er slik at ingen ser likegyldig på en annen og ingen vender blikket en annen vei når han ser sine søsken lide» (punkt 20).

«Bare slik kan vi bygge åpne samfunn, som hilser utlendinger velkommen og med intern sikkerhet og fred», sa paven. Det var nettopp flyktningkrisen som var hovedtemaet for pavens tale til diplomatene i fjor. Også i år snakket han om den tosidige oppgaven det er både å skulle integrere utlendinger og å ta hensyn til det enkelte samfunns sikkerhet, kulturelle identitet og politisk-sosiale stabilitet. At et lands myndigheter går klokt fram innebærer ikke at de stenger landet for innvandrere, men at de klarer å bedømme i hvilken utstrekning landet er i stand til å tilby innvandrerne – og da særlig de som har et virkelig beskyttelsesbehov – et anstendig liv, uten å skade borgernes felles gode. Paven takket særlig Italia, Tyskland, Hellas og Sverige når det gjelder å ta imot flyktninger som vil til Europa.

Paven sa at han aldri vil glemme besøket til den greske øya Lesvos. Sammen med to ortodokse kirkeoverhoder besøkte paven flyktningene og innbyggerne på øya i fjor. Han mintes også reisen til Mexico og den forferdelige situasjonen for mennesker som flykter gjennom dette landet.

Beskyttelse av barn må få førsteprioritet, sa paven. På festdagen til minne om De uskyldige barn i Betlehem for få dager siden hadde han skrevet et brev til verdens biskoper om dette (hele brevet på engelsk). Millioner av barn trenger å bli beskyttet – blant annet mot å bli solgt, utnyttet i prostitusjon, satt til å arbeide. Juledag ba han om «fred til barna på denne spesielle dagen når Gud ble et barn, framfor alt til de som er berøvet barndommens gleder på grunn av sult, krig eller de voksnes egoisme».

Angående våpenhandel siterte paven blant annet pave Johannes XXIII: «Klokskapen og sansen for det menneskeverdige krever […] stans i rustningskappløpet, en gjensidig og samtidig reduksjon av de våpenforråd som hvert enkelt land rår over, forbud mot atomvåpen».

Paven uttalte seg om situasjonen i en rekke land der det nå er konflikter. Angående Europa bemerket han at dette er et avgjørende historisk øyeblikk. «Europa er kalt til å gjenfinne sin identitet. For å kunne forme framtiden, er det nødvendig å gjenoppdage røttene. Gitt at det fins splittende krefter haster det med å oppdatere ‘Europaideen’ for å kunne gi opphav til en ny humanisme basert på evnen til å integrere, føre dialog og utvikle, som var det som gjorde det såkalte ´gamle kontinentet´ stort.»

Her er hele talen på engelsk.








All the contents on this site are copyrighted ©.