2016-02-29 09:46:00

Om tålmodig å være utålmodige med oss selv


På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret. Da tok Jesus til orde: «Mener dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre i Galilea, siden det gikk så ille med dem? Nei, sier jeg dere. Men dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de. Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, mener dere at de var mer skyldige enn alle de andre som bor i Jerusalem? Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.»

Så fortalte han denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen. Da sa han til gartneren: ‘Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hugg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?’ Men gartneren svarte: ‘Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke får du hugge det ned.’» (Luk 13,1-9)

Søndag 28. februar hadde pave Frans Angelus på Petersplassen. Han kommenterte først dagens evangelietekst (Luk 13,1-19) om å vende om og bære frukt. Når det skjer noe leit, skjønner vi hvor veldig leit det ville være å ende opp slik – for alltid. Vi får en påminnelse om å holde riktig kurs; vi må stadig omvende oss.

Her følger en gjenfortelling av det paven sa:

Hver dag hører vi triste og oppskakende nyheter om mord, ulykker, katastrofer og så videre. Også på Jesu tid var det slik, og i dagens evangelietekst nevnes det to slike nyheter.

Jesus vet at tilhørerne hans er overtroiske og tolker slike hendelser galt. De tenker at disse menneskene må ha dødd på en slik forferdelig måte fordi Gud straffer dem for deres alvorlige synder. "De fortjente det", tenker de. Og det at de selv ble spart for en slik ulykke må bety at de selv er "i orden", mener de. Altså at med de andre gikk det som fortjent; med dem selv derimot er alt "i orden".

Jesus avviser denne tenkemåten for det er ikke for å straffe våre synder at Gud tillater tragedier, og Jesus sier at de stakkars ofrene slett ikke var verre andre. Vi bør heller prøve å få med oss den påminnelsen som ligger i disse hendelsene - den angår oss alle, for vi er alle syndere - for han sier: "Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de" (Luk 13,3).

Når det skjer ulykker og tragiske hendelser kan også vi være fristet til å lesse ansvaret over på ofrene, eller til og med over på Gud selv. Men evangeliet får oss til å tenke etter: Hva er det for en idé vi har laget oss av Gud? Er vi virkelig sikre på at Gud er slik, eller er ikke dette heller noe vi selv finner på, en gud "i vårt bilde", en gud "som ligner oss" (jf. 1 Mos 1,26)? Jesus ber oss derimot om å "endre hjertet", om å legge om kursen på livet. Vi må slutte å inngå kompromisser med det onde, slik vi alle gjør: Det er hykleri. Nesten alle har minst et snev av hykleri. Vi må slå skikkelig inn på evangelieveien. Men så er vi igjen fristet til å rettferdiggjøre oss: "Hva i all verden er det vi trenger å omvende oss fra? Vi er da skikkelige folk? Jeg er da flink?". Dette tenker vi ofte. "Vi er da troende, og også temmelig praktiserende?" Og så tror vi at slik er vi rettferdiggjort.

Dessverre ligner hver av oss mye på et tre som i årevis har vist seg ikke å bære frukt. Men heldigvis for oss ligner Jesus på den gartneren som er uendelig tålmodig og oppnår nok en forlengelse for det sterile fikentreet: "Herre, la det stå dette året også," sier han, "kanskje det da vil bære neste gang" (vers 8 og 9). "Et nådens år": den tiden Kristus virket, Kirkens tid før Han kommer i herlighet, vårt livs tid med sine tilbakevendende fastetider som er anledninger til omvendelse og frelse, Barmhjertighetsårets tid. Jesu uslitelige tålmodighet! Har dere noen gang tenkt på Guds tålmodighet? Har dere tenkt på hvor intenst opptatt han alltid er med synderne? Dette burde gjøre oss utålmodige med oss selv! Det er aldri for sent å omvende seg! Aldri! Helt til vårt siste øyeblikk venter Gud på oss. Det fins en liten historie om Teresa av Jesusbarnet, om dengang hun ba for den dødsdømte mannen, en forbryter som ikke ville la seg trøste av kirken. Han viste vekk presten; han ville ikke. Han ville dø slik. Og imens ba hun i klostret. Nettopp i det han skal bli drept, vender han seg til presten, tar krusifikset og kysser det. Guds tålmodighet! Han gjør det samme med oss - med oss alle! Hvor ofte har det vel ikke skjedd - hvor mange, vet vi ikke, det vil vi få vite i himmelen - hvor ofte har vi vel ikke vært på vippen..., og så har Herren reddet oss. Han redder oss fordi han er så veldig tålmodig med oss. Dette er hans barmhjertighet. Det er aldri for sent å omvende seg, men det haster, det er på tide! La oss begynne i dag.

Må Jomfru Maria støtte oss slik at vi åpner hjertet for Gud, for hans barmhjertighet. Må hun hjelpe oss til aldri å dømme andre, men til heller å la det som er leit føre til at vi går i oss selv og angrer.

Etter Angelus snakket paven om flyktningkrisen og om situasjonen i Syria.








All the contents on this site are copyrighted ©.