sociala nätverk:

RSS:

Vatikanradion

Påvens och Kyrkans röst i dialog med världen

Språk:

Dansk \ Norsk \ Norsk

Pavens angelus tredje søndag i fastetiden

Pave Frans under angelus søndag 4. mars 2018 - AP

05/03/2018 11:20

Når Jesus driver selgerne ut av helligdommen, gjør han det av kjærlighet. Hans iver er kjærlighetens iver, forklarte pave Frans i sin angelus søndag 4. mars. Vi må ikke la vår sjel og heller ikke Kirken bli til en markedsplass.

Evangelieteksten var fra Johannesevangeliet:

Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus dro opp til Jerusalem. På tempelplassen fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes mynter utover og veltet bordene deres, og til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» Disiplene hans husket at det står skrevet: Brennende iver for ditt hus skal fortære meg.
Da tok jødene til orde og spurte ham: «Kan du vise oss et tegn på at du har rett til å gjøre dette?» Jesus svarte dem: «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» «I førtiseks år har de bygd på dette tempelet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de. Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp. Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.
Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn da de så tegnene han gjorde. Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente alle og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket. (Joh 2,13-25)

Her følger det paven sa før angelusbønnen:

Dagens evangelium, i Johannes’ versjon av den, forteller om da Jesus drev selgerne ut av tempelet i Jerusalem (jf. Joh 2,13-25). Han brukte en svepe av tau, veltet bordene og sa: «Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» (vers 16). Hans bestemte inngripen der, like før påskefesten, gjorde stort inntrykk på folkemengden. De religiøse myndighetene ble fiendtlig innstilt, og det ble også alle de som følte sine økonomiske interesser truet. Men hvordan skal vi tolke det han gjorde? Det var helt sikkert ikke en voldshandling; de som tok seg av offentlig sikkerhet – politiet – grep da heller ikke inn. Handlingen ble oppfattet som typisk for profeter, som i Guds navn ofte fordømte misbruk og overdrivelser. Det som det ble reist spørsmål om var hans myndighet. For jødene spurte Jesus: «Kan du vise oss et tegn på at du har rett til å gjøre dette?» (vers 18), altså hva for en myndighet har du til å gjøre dette? Det virket som de ønsket et bevis på at han virkelig handlet i Guds navn.

For å tolke det Jesus gjorde for å rense sin Fars hus benyttet disiplene seg av en bibeltekst fra Salme 69: «Brennende iver for ditt hus skal fortære meg» (Joh 2,17). Denne salmen er en bønn om hjelp i en situasjon som fienders hat gjør ekstremt farlig: den situasjonen som Jesus vil komme i under sin lidelse. Iveren for Far og for hans hus vil føre ham helt til korset: Hans iver er kjærlighetens iver som fører til selvoppofrelse, ikke den falske iveren som med vold foregir å tjene Gud. Det «tegnet» som Jesus vil gi som bevis på sin myndighet kommer faktisk til å være hans død og oppstandelse. «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager» (vers 19), sier han. Og evangelisten bemerker: «Det tempelet han talte om, var hans egen kropp» (vers 21). Med Jesu påske begynner den nye dyrkelsen i det nye tempelet, kjærlighetsdyrkelsen, og det nye tempelet er han selv.

Jesu holdning, som beskrives i dagens evangelietekst, oppfordrer oss til ikke å bruke livet på å søke fordeler for oss selv og på å pleie våre egne interesser, men å leve for Guds herlighet, som er kjærligheten. Vi bør alltid huske Jesu sterke ord: «Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» (vers 16). Det er fælt når det er en utglidning i Kirken når det gjelder denne holdningen – å gjøre Guds hus til en markedsplass. Disse ordene hjelper oss å motstå faren for at vår sjel, som er Guds bolig, blir til en markedsplass, og for at vi , i stedet for å leve i sjenerøs og solidarisk kjærlighet, stadig søker egen vinning. Jesu lære om dette er stadig aktuell, ikke bare for kirkelige fellesskap, men også for enkeltmennesker, sivilsamfunn og hele samfunnet. En vanlig fristelse er å dra nytte av gode aktiviteter, som en kanskje er forpliktet til, for å dyrke private og til og med ulovlige interesser. Det er en alvorlig fare, særlig når den instrumentaliserer Gud selv og den dyrkelsen som tilkommer ham, eller tjenesten for mennesket, hans bilde. For å ryste oss og slik få oss bort fra denne dødelige faren tydde Jesus den gangen til «drastiske midler».

Må jomfru Maria støtte oss når vi søker å benytte fastetiden til å anerkjenne Gud som den eneste Herren i vårt liv og fjerne enhver form for avgudsdyrkelse fra vårt hjerte og våre handlinger.

 

 

05/03/2018 11:20