Pavens Angelus på festen for Herrens dåp

På festen for Herrens dåp døpte pave Frans trettifire barn i Det sixtinske kapellet, og senere, under Angelus, snakket han både om Herrens dåp og om vår egen dåp.

Den dagen var evangelieteksten var fra Markusevangeliet:

[Johannes] forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»

På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» (Mark 1,7-11)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag, på festen for Herrens dåp, tar juletiden slutt. Denne festen innbyr oss til å tenke på vår egen dåp. Jesus ønsket å motta den dåpen som døperen Johannes forkynte og meddelte i Jordanelven. Det var en omvendelsesdåp: De som lot seg døpe uttrykte et ønske om å bli renset fra sine synder og med Guds hjelp bandt de seg til å begynne et nytt liv.

Vi forstår da Jesu store ydmykhet. Han som ikke hadde syndet, stilte seg i kø sammen med angrende syndere, blandet seg med dem for å bli døpt i elvevannet – Jesus er veldig ydmyk! Og ved å gjøre dette synliggjør han det som vi har feiret i julen: Jesus er villig til å dykke ned i menneskehetens elv, påta seg menneskenes feil og svakheter, å ta del i deres ønske om befrielse og om overvinnelse av alt det som fjerner oss fra Gud og gjør oss fremmede for våre søsken. Langs Jordanelven, liksom i Betlehem, holder Gud sitt løfte om å bære byrden av menneskets skjebne, og Jesus er det håndgripelige og definitive Tegnet på det. Han bar byrden av alle oss, han bærer alle oss, i livet, hver dag.

Dagens evangelietekst fremhever at da Jesus «steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due» (Mark 1,10). Den hellige ånd, som hadde virket helt fra begynnelsen av skapelsen og som hadde ledet Moses og folket i ørkenen, stiger nå i hele sin fylde ned over Jesus for å gi ham kraft til å fullbyrde sin misjon i verden. Det er Den hellige ånd som står bak både Jesu dåp og vår dåp. Ånden åpner hjertet vårt for sannheten, for hele sannheten. Han leder livet vårt på nestekjærlighetens vei. Han er den gaven som hver av oss fikk av Far på vår dåpsdag. Han, Ånden, overfører den guddommelige tilgivelsens ømhet til oss. Og det er også Han, Den hellige ånd, som lar Fars avslørende ord lyde: «Du er min Sønn» (vers 11).

Festen for Jesu dåp innbyr alle kristne til å minnes sin egen dåp. Jeg kan ikke spørre dere om dere husker deres dåpsdag, for de fleste av dere var barn da, liksom jeg; vi er blitt døpt som barn. Men jeg vil spørre dere om noe annet: Vet dere hvilken dag det var dere ble døpt? Tenk etter, hver og en. Og hvis dere ikke kjenner dåpsdatoen, eller har glemt den, så spør når dere kommer hjem – spør mamma, bestemor, onkel, tante, bestefar, gudfar, gudmor: Hvilken dag var det? Den dagen må vi alltid huske, for det er en festdag, det er begynnelsen på vår helliggjørelse, det er dagen da Far ga oss Den hellige ånd som driver oss til å vandre, det er dagen for den store tilgivelsen. Ikke glem: Når var det jeg ble døpt?

La oss be om den allerhelligste Marias beskyttelse slik at alle kristne stadig bedre kan forstå dåpens gave og gå inn for å leve i overensstemmelse med den idet de vitner om Faderens, Sønnens og Den hellige ånds kjærlighet.