Enda mer fokus på migranter og flyktninger

I år skal FN ferdigstille og vedta to avtaler om migranter og flyktninger. Dette kan være en av grunnene til at pave Frans setter enda mer fokus på disse menneskene nå i disse dager.

Juleprekenen: «I Josefs og Marias fotspor…»

«I Josefs og Marias fotspor gjemmer det seg mange andre. Vi ser spor etter hele familier som tvinges til å reise nå i våre dager. Vi ser spor etter millioner av mennesker som ikke velger å dra, men som blir nødt til å skilles fra sine kjære…» sa paven i sin julepreken.

Verdens fredsdag 1. januar: fred også til migranter og flyktninger

Budskapet i anledning Verdens fredsdag 1. januar har tittelen «Migranter og flygtninger: menn og kvinner som søker fred». «Jeg ønsker at alle mennesker og nasjoner i hele verden skal få leve i fred…», begynner paven.

Nok en gang forklarer han fire viktige verb: å ta imot, å beskytte, å fremme og å integrere migranter og flyktninger; disse verbene går igjen i pavelige dokumenter i om migranter og flyktninger. De uttrykker hvilken «ånd» det er som bør herske.

Så henleder paven oppmerksomheten til de to avtalene («global compact for safe, orderly and regular migration» og «global compact on refugees») som FN skal ferdigstille og vedta i 2018. Med henblikk på disse avtalene har Den katolske kirke kommet med et forslag til en handlingsplan på tyve punkter. Paven skriver:

«Av hele mitt hjerte ønsker jeg at det er denne ånden [jf. de fire verbene] som vil bestemme den prosessen som i løpet av 2018 skal føre til at FN formulerer og vedtar to internasjonale avtaler – en for sikker, organisert og lovlig migrasjon og en annen om flyktninger. Slike avtaler på internasjonalt nivå gir et rammeverk for politiske forslag og praktiske tiltak. De bør derfor være inspirert av medfølelse, fremsyn og mot slik at alle anledninger til å fremme fredsskaping blir nyttet: Bare da kan man unngå at den realisme som kreves i internasjonal politikk, ikke blir til kynisme og ikke bidrar til å globalisere likegyldigheten.

Dialog og koordinering er nødvendig og en særlig plikt for det internasjonale samfunnet. På tvers av nasjonale grenser kan et større antall flyktninger bli tatt imot, eller bli tatt imot på en bedre måte, også av mindre rike land, dersom internasjonalt samarbeid garanterer nødvendig finansiering.

Avdelingen for flyktninge- og migrasjonsanliggender ved Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling har presentert en handlingsplan på tyve punkter som gir konkrete anvisninger om hvordan disse fire verbene kan realiseres i offentlig politikk og i holdninger og aktiviteter i kristne fellesskap («Tyve pastorale handlingspunkter» og «Tyve handlingspunkter for de internasjonale avtaler» (2017); jf. også FN’s dokument A/72/ 528). Formålet med disse og andre bidrag er å uttrykke Den katolske kirkens interesse for den prosessen som vil føre til at de to internasjonale FN-avtalene blir vedtatt. Denne interessen er et tegn på en mer generell pastoral omsorg som går tilbake til Kirkens begynnelse og som har fortsatt i hennes mangfoldige virke frem til i dag.»

På selve Fredsdagen 1. januar ba paven oss i sin Angelus om ikke å «slukke håpet» i migrantenes og flyktningenes hjerter.

Verdensdagen for migranter og flyktninger 14. januar

Søndag 14. januar har vi så Verdensdagen for migranter og flyktninger. Pavens budskap i anledning dagen konsentrerer seg om nettopp de fire nevnte verbene: «Å ta imot, å beskytte, å fremme og å integrere migranter og flyktninger».