Pavens Angelus nyttårsdag

Etter messen i Peterskirken nyttårsdag sa pave Frans følgende før selve angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

Herren gir oss et nytt år, og på første side av dette nye årets kalender setter Kirken Høytiden for Guds hellige mor Maria, som et vidunderlig miniatyrbilde. La oss på årets første dag feste blikket på henne for å vandre videre langs tidens veier under hennes moderlige beskyttelse.

Dagens evangelium (jf. Luk 2,16-21) tar oss med til stallen i Betlehem. Gjeterne skynder seg av sted og finner Maria, Josef og Barnet, og de forteller det som englene har sagt dem, nemlig at den nyfødte er Frelseren. Alle undrer seg, og «Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte» (vers 19). Jomfruen får oss til å forstå hvordan vi skal ta imot julehendelsen: ikke overfladisk, men i hjertet. Hun viser oss hvordan vi bør ta imot Guds gave: ved å ta vare på den i hjertet og meditere over den. Vi blir alle innbudt til å be, til å kontemplere og bli kjent med denne gaven som er Jesus selv.

Gjennom Maria får Guds sønn en kropp. Men Marias moderskap er ikke begrenset til dette: Takket være sin tro er hun også Jesu første disippel og dette «utvider» hennes moderskap. Det var Marias tro som i Kana fremkalte det første underfulle «tegnet», som bidro til å vekke disiplenes tro (jf. Joh 2,1-12). Med den samme troen er hun til stede ved korset og mottar apostelen Johannes som sønn (jf. Joh 19,25-27). Og etter Oppstandelsen blir hun den bedende Mor til Kirken, som pinsedag blir fylt av Den hellige ånd (jf. Apg 2).

Som Mor har Maria en meget spesiell funksjon: Hun står mellom sin sønn Jesus og menneskene i deres virkelighet med savn, fattigdom og lidelser. Maria går i forbønn, liksom i Kana, i bevisstheten om at som Mor kan hun og må hun gjøre Sønnen oppmerksom på hva menneskene trenger, særlig de svakeste og de som har det vanskeligst. Det er nettopp disse menneskene som er temaet for dagens Verdensdag for fred: «Migranter og flyktninger: Menn og kvinner som søker fred» er denne dagens motto. Jeg ønsker nok en gang å gi stemme til disse brødrene og søstrene våre som ber om utsikt til fred. For denne freden, som alle har rett til, er mange av dem villige til å risikere livet gjennom en ofte lang og farefylt reise; de er villige til å oppleve vanskeligheter og lidelser (jf. Pave Frans’ budskap til Verdensdagen for fred, innledningen).

Vær så snill, la oss ikke slukke håpet i deres hjerter; la oss ikke kvele deres forventninger om fred! Det er viktig at alle – sivile institusjoner, utdannings-, hjelpe- og kirkelige instanser – engasjerer seg for å sikre flyktningene, migrantene og alle en fredelig fremtid. Må Herren gi oss muligheten til å bidra raust til å gjøre verden mer solidarisk og gjestfri i dette nye året. Jeg oppfordrer dere til å be om dette, og sammen med dere betror jeg år 2018, som nettopp har begynt, til Maria, Guds mor og vår Mor. De gamle russiske munkene, mystikere, sa at i åndelig urolige tider må man samle seg under Guds hellige mors kappe. La oss, med tanke på dagens uroligheter, først og fremst i forbindelse med migranter og flyktninger, be slik de lærte oss å be:
Under ditt vern tar vi vår tilflukt, hellige Guds Mor.
Ta nådig imot de bønner vi ber i våre trengsler,
og frels oss fra alle farer.
Du evige Jomfru velsignet og herlig.
(Sub tuum praesidium)