Pavens Urbi et Orbi juledag

Første juledag kom pave Frans med sitt tradisjonelle julebudskap, Urbi et Orbi («til byen [Roma] og til verden»), fra Peterskirkens sentrale balkong. Han sa:

Kjære brødre og søstre, god jul!

I Betlehem ble Jesus født av jomfru Maria. Han ble ikke født av menneskers vilje, men som Gud Faders kjærlighetsgave. «Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Denne hendelsen blir i dag fornyet i Kirken, under dens pilegrimsvandring gjennom tidene: I julens liturgi lever kristenfolket i tro opp igjen mysteriet med Guds komme: For å frelse oss blir han et dødelig menneske og gjør seg liten og fattig. Og dette gjør oss dypt rørt. Vår Far er så veldig øm og kjærlig!

De første til å se Frelserens ydmyke herlighet var, etter Maria og Josef, gjeterne ved Betlehem. De kjente igjen det tegnet som englene hadde forkynt dem, og de hyllet Barnet. Disse ydmyke og årvåkne mennene er et eksempel for troende i alle tider. De blir ikke forarget over hans fattigdom, men liksom Maria stoler de på Guds ord og ser med klare øyne hans herlighet. Stilt overfor mysteriet med Ordet som ble menneske, bekjenner kristne overalt med evangelisten Johannes’ ord: «Vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14).

I dag, mens krigens vinder blåser i verden og en utdatert utviklingsmodell fortsetter å forårsake menneskelig, sosialt og miljømessig forfall, minner julen oss om Barnets tegn og om at vi bør kjenne det igjen i barna, særlig i de barna som, liksom Jesus, ikke får noe «husrom» for (jf. Luk 2,7).

Vi ser Jesus i Midtøstens barn, som fortsetter å lide på grunn av den tilspissede spenningen mellom israelere og palestinere. La oss på denne festdagen be Herren om fred for Jerusalem og hele Det hellige landet; vi ber om at viljen til å gjenoppta dialogen mellom partene må vinne fram, og om at man endelig må komme fram til en forhandlingsløsning som muliggjør fredelig sameksistens mellom to stater innen gjensidig avtalte og internasjonalt anerkjente grenser. Må Herren også støtte anstrengelsene til dem i det internasjonale samfunnet som, til tross for alvorlige forhindringer, ledes av den gode viljen til å hjelpe det forpinte landet å finne den lenge etterlengtede enigheten, rettferdigheten og sikkerheten.

Vi ser Jesus i de syriske barnas ansikter, ennå merket av disse årenes blodige krig i landet. Må det elskede Syria endelig finne tilbake til respekten for hver enkelts verdighet gjennom et felles engasjement for å gjenoppbygge det sosiale nettverket uavhengig av etnisk og religiøs tilhørighet. Vi ser Jesus i barna i Irak, som fortsatt er såret og oppslittet etter de siste femten årenes fiendtligheter, og i barna i Jemen, der det pågår en i stor grad glemt konflikt med dyptgripende humanitære følger for befolkningen, som lider under sult og sykdomsspredning.

Vi ser Jesus Afrikas barn, særlig i de som lider i Sør-Sudan, Somalia, Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikk og Nigeria.

Vi ser Jesus i barn over hele verden på de steder der freden og sikkerheten trues av faren for spenninger og nye konflikter. Vi ber om at motsetningene på Koreahalvøya må bli overvunnet og den gjensidige tilliten vokse – det er i hele verdens interesse. Til Jesusbarnet betror vi Venezuela for at det der kan bli gjenopptatt en saklig meningsutveksling mellom de forskjellige sosiale gruppene til fordel for hele det elskede venezuelanske folket. Vi ser Jesus i de barna som sammen med sine familier lider under volden i Ukraina og dens alvorlige humanitære ettervirkninger; vi ber Herren gi dette kjære landet fred snarest mulig.

Vi ser Jesus i barna til arbeidsledige foreldre som kjemper for å gi barna en sikker og rolig fremtid. Og i dem som blir fratatt barndommen, tvunget til å arbeide fra de er små eller rekruttert som soldater av skruppelløse leiesoldater.

Vi ser Jesus i de mange barna som tvinges til å forlate sitt hjemland og reise alene under umenneskelige forhold, og som lett blir bytte for menneskehandlere. Gjennom deres øyne ser vi dramaet til dem som er tvunget til å migrere og risikerer selv livet i utmattende reiser, som noen ganger får en tragisk ende. Jeg ser igjen Jesus i de barna som jeg møtte under min siste reise, til Myanmar og Bangladesh, og jeg ønsker at det internasjonale samfunnet ikke må slutte å engasjere seg for at verdigheten til minoritetsgruppene i denne regionen må bli tilstrekkelig ivaretatt. Jesus vet godt hvor vondt det er ikke å blir tatt imot og hvor slitsomt det er ikke å ha noe å hvile hodet på (jf. Matt 8,20). Må vårt hjerte ikke være lukket slik hjemmene i Betlehem var.

Kjære brødre og søstre,

også vi får juletegnet: «et barn som er svøpt…» (Luk 2,12). La oss, liksom jomfru Maria og Josef, liksom gjeterne ved Betlehem, i Jesusbarnet ta imot Guds menneskevordne kjærlighet, og la oss med hans nåde, legge vinn på å gjøre vår verden mer menneskelig og mer verdig dagens og morgendagens barn.

***

Etter angelusbønnen og den apostoliske velsignelsen, kom paven med følgende julehilsen:

Jeg hilser dere hjertelig, kjære brødre og søstre, dere som har kommet hit til Petersplassen fra alle verdens kanter og også alle dere som i forskjellige land følger oss via radio, tv og andre kommunikasjonsmidler.

Må Kristi, Frelserens, fødsel fornye hjertene, vekke ønsket om å bygge en mer broderlig og solidarisk fremtid og bringe alle glede og håp. God jul!