Gi Gud det som tilhører Gud. Pavens Angelus

«Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» Det er ikke noe motsetningsforhold her. Vi tilhører først og fremst Gud, og ved å virke til det gode i denne verden kan vi gi Gud det som er hans, forklarte pave Frans under Angelus søndag 22. oktober. Dagens evangelietekst var:

Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» (Matt 22,15-21)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Også i denne søndagens evangelium (Matt 22,15-21) møtes Jesus og hans motstandere ansikt til ansikt. Nå angripes temaet skatt til keiseren: et «tornefullt» spørsmål som gjaldt om det var lovlig, eller ikke, å betale skatt til keiseren av Roma, som Palestina var underlagt på Jesu tid. Det fantes ulike standpunkter. Så det spørsmålet som fariseerne stiller ham, «Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» (vers 17), er ment å være en felle for Mesteren. Etter hvordan han svarte, ville han kunne bli anklaget for å være for eller imot Roma.

Men også i dette tilfellet svarer Jesus rolig og benytter seg av det ondskapsfulle spørsmålet for å lære oss noe viktig. Han hever seg over polemikken og de motstridende partene. Til fariseerne sier han: «Vis meg mynten som skatten betales med!». De rekker ham en denar, og han spør så: «Hvem har bildet og navnet sitt her?». «Keiseren», må da fariseerne svare. Da konkluderer Jesus: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud» (jf. versene 19-21). Ved på den ene side å oppfordre oss til å gi keiseren det som tilhører ham, erklærer Jesus at det å betale skatt ikke er avgudsdyrkelse, men noe vi er skyldig de jordiske myndigheter; ved på den annen side – og det er her Jesus «får oss til å lette» – å minne oss om at Gud er den høyeste ber han oss gi ham det som tilkommer ham som Herren over menneskelivet og historien.

Det at han henviser til bildet av keiseren, som er inngravert i mynten, sier oss at det er riktig å føle seg fullstendig – med rettigheter og plikter - som samfunnsborgere; men symbolsk får det oss til å tenke på det andre bildet, som er prentet inn i hvert menneske: Guds bilde. Han er Herren over alt, og vi, som er skapt «i hans bilde», tilhører framfor alt ham. Ut av det spørsmålet som fariseerne stiller ham trekker Jesus et spørsmål til hver av oss, et dypere, et livsviktig spørsmål som vi kan stille oss selv: Hvem tilhører jeg? Tilhører jeg familien, byen, vennene, skolen, arbeidet, politikken, staten? Ja, selvfølgelig. Men framfor alt – minner Jesus oss om – tilhører du Gud. Dette er den grunnleggende tilhørigheten. Det er han som har gitt deg alt det du er og har. Så derfor kan vi, og bør vi, leve vårt liv, dag for dag, i anerkjennelse av denne vår grunnleggende tilhørighet og i hjertelig takknemlighet til vår Far, som skaper hver enkelt av oss for seg, til noe helt enestående, men alltid etter bilde av hans elskede sønn, Jesus. Det er et fantastisk mysterium!

De kristne er kalt til å engasjere seg konkret i den menneskelige og sosiale virkeligheten uten å stille «Gud» og «keiseren» opp mot hverandre; å stille dem opp mot hverandre ville være en fundamentalistisk innstilling. De kristne er kalt til å engasjere seg konkret i den jordiske virkeligheten og lyse den opp med Guds lys. Det at vi først og fremst liter på Gud og håper på ham medfører ikke at vi flykter fra virkeligheten, men tvertimot at vi på en virksom måte gir Gud det som tilhører ham. Det er derfor de troende, for fullt ut å leve det jordiske livet og svare modig på dets utfordringer, retter blikket mot den kommende virkeligheten, Guds virkelighet.

Må jomfru Maria hjelpe oss til alltid å leve i overensstemmelse med Guds bilde, som vi bærer inni oss, og også gi vårt bidrag til å bygge det jordiske samfunnet.

***

Det var Verdensmisjonssøndagen, og etter angelusbønnen sa paven at oktober 2019 skal være en «ekstraordinær misjonsmåned».