Det kristne håpet – 33. Håpsopplæring

Onsdag 20. september holdt pave Frans sin trettitredje katekese om det kristne håpet. Slutt aldri å håpe! «Lev, elsk, drøm, tro». La alltid Kristi lys brenne i deg.

Under audiensen ble det lest fra Brevet til hebreerne:

For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før. Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning. Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet. (Hebr 6,10-12)

Det kristne håpet – 33. Håpsopplæring

Kjære brødre og søstre, god dag!

Temaet for dagens katekese er: «håpsopplæring». Og derfor vil jeg være direkte og si «du». Jeg vil forestille meg at jeg, som lærer og som far, snakker til et ungt menneske eller til et hvilket som helst menneske som er åpent for å lære.

Håp akkurat der hvor du er blitt plantet av Gud! Håp alltid!

Ikke gi etter for natten: Husk at den første fienden som må beseires ikke befinner seg utenfor deg, men inni deg. Så ikke gi rom for bitre, mørke tanker. Denne verdenen er det første underet som Gud har gjort, og i sin nåde har han lagt nye mektige gjerninger i våre hender (jf. Joh 14,12). Tro og håp vandrer hånd i hånd. Tro at de høyeste og vakrester sannheter virkelig eksisterer. Stol på Gud Skaperen, på Den hellige ånd som setter alt i bevegelse mot det gode, på Kristi omfavnelse, som venter hvert menneske ved slutten av dets liv. Tro, han venter deg. Verden holder det gående takket være blikket til de mange som har åpnet bresjer og bygd broer, som har drømt og trodd, selv om de ble hånt og latterliggjort.

Tro aldri at den striden som du har her nede er fåfengt. Ved slutten av livet er det ikke et skipbrudd som venter oss: I oss banker et frø av det absolutte. Gud skuffer ikke: Hvis han har lagt håpet i vårt hjerte, vil han ikke la stadige frustrasjoner ta knekken på det. Allting blir født for å blomstre i en evig vår. Gud skapte oss for at vi skulle blomstre. Jeg minnes dialogen, da eika ba mandeltreet: «Snakk til meg om Gud!». Og mandeltreet sprang ut i blomst.

Bygg alltid opp, hvor enn du er! Hvis du ligger nede, så reis deg opp! Bli aldri liggende, stå opp og la andre hjelpe deg med det. Hvis du sitter, så begynn å gå! Hvis du blir lammet av kjedsommelighet, så jag den bort ved hjelp av gode gjerninger! Hvis du føler deg tom eller motløs, be Den hellige ånd om igjen å fylle ditt intet!

Skap fred mellom menneskene. Ikke hør på dem som sprer hat og uenighet. Ikke hør på dem! Uansett hvor ulike de er, er menneskene skapt for å leve sammen. Vær tålmodig under strider: En dag vil du oppdage at hvert menneske ivaretar et bruddstykke av sannheten.

Elsk menneskene! Elsk hver enkelt. Respekter hver enkelts vei, om den nå er rett eller kroket, for hver en og har en historie å fortelle. Hvert barn som fødes er løftet om livet som nok en gang viser seg sterkere enn døden. Enhver kjærlighet som oppstår er en forvandlende kraft som driver oss mot lykken.

Jesus har gitt oss et lys som skinner i mørket: Forsvar det, beskytt det! Det unike lyset er den største rikdommen som er blitt betrodd deg.

Og drøm framfor alt! Ikke vær redd for å drømme! Drøm! Drøm om en verden som ennå ikke syns, men som helt sikkert vil komme. Håpet får oss til å tro at det fins en skapelse som fortsetter helt til sin definitive fullbyrdelse, når Gud skal være alt i alle (jf. 1 Kor 15,28). Mennesker som visste å drømme har skjenket oss vitenskapelige og teknologiske oppdagelser. De pløyde havene, satte sin fot i land der ingen før hadde vært. Mennesker som gikk inn for å håpe fikk avskaffet slaveriet og forbedret leveforholdene her på jorda. Tenk på disse menneskene.

Ta ansvar for denne verdenen og for livet til hvert menneske. Enhver urettferdighet mot en fattig er et åpent sår og går ut over din egen verdighet. Livet slutter ikke med ditt liv; det vil komme flere generasjoner etter vår. Be Gud om mot – hver dag! Husk at for oss seiret Jesus over frykten! Over troen har ikke selv vår verste fiende noen makt. Og når noe i livet er vanskelig og skremmer deg, husk at du ikke lever bare for deg selv (jf. Rom 14,7). Allerede ved dåpen ble livet ditt dykket i Treenighetens mysterium, og du tilhører Jesus. Og hvis du en dag blir grepet av frykt, eller tenker at det onde er for stort til at noen kan utfordre det, så tenk ganske enkelt på at Jesus lever i deg. Og det er han som gjennom deg med sin mildhet ønsker å underlegge seg alle menneskets fiender: synden, hatet, kriminaliteten, volden – alle fiendene våre.

Våg alltid å leve i sannheten, men husk at du ikke er bedre enn andre. Selv om du skulle være den siste som tror på sannheten, ikke trekk deg unna de andre. Selv om skulle leve i et kloster, i stillhet, bær likevel alle skapningers lidelser i hjertet. Du er kristen; og i bønn gir du alt tilbake til Gud.

Og ha idealer. Lev for noe som overgår mennesket. Og hvis disse idealene en dag skulle komme til å koste deg mye, så fortsett likevel å bære dem i hjertet. Trofasthet oppnår alt.

Hvis du gjør en feil, så reis deg igjen: Ingenting er mer menneskelig enn å begå feil. Og disse feilene må ikke bli til et fengsel for deg. Ikke bli sittende fast i dine feil! Guds sønn kom ikke for å kalle de friske, men de syke; altså kom han også på grunn av deg. Og hvis du så skulle komme til å gjøre feil igjen, ikke vær redd. Reis deg opp! Vet du hvorfor? Fordi Gud er din venn.

Hvis du blir fylt av bitterhet, så tro fullt og fast på alle de menneskene som gjør det gode: I deres ydmykhet fins frøet til en ny verden. Vær sammen med mennesker som har bevart sitt barnehjerte. Lær av forundringen; dyrk overraskelsen.

Lev, elsk, drøm, tro. Og med Guds nåde: Gi aldri etter for håpløshet!