sociala nätverk:

RSS:

Vatikanradion

Påvens och Kyrkans röst i dialog med världen

Språk:

Dansk \ Norsk \ Norsk

Gud går ut for å søke oss

Messen med Vatikanets gendarmerikorps 24. september 2017

26/09/2017 09:10

Søndag 24. september feiret pave Frans messe med Vatikanets gendarmerikorps, i Lourdes-grotten i Vatikanet (se dagens tekster).

«I første lesning oppfordrer profeten Jesaja oss til å søke Herren og omvende oss», bemerket paven: «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær! Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei, ugjerningsmannen fra sine tanker» (Jes 55,6-7). Ja, sa paven, det er sant: «Du må søke Herren og gjøre alt for å finne ham». Men, sa han «han holder på å lete etter deg. Han leter etter deg! Enda viktigere enn å søke Herren er det å ense at han søker meg.» Og han sa at lignelsen om arbeiderne i vingården, som var dagens evangelietekst, får oss til å forstå dette:

For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.» (Matt 20,1-16)

«Gud går ut for å finne oss. Fem ganger i denne teksten er det snakk om å gå ut: Gud, husets herre, går ut for å leie dagarbeidere til vingården sin. Dagen er et menneskeliv; og Gud går ut om morgenen, om formiddagen, ved middagstid, om ettermiddagen og når det lir mot kveld. Han går ikke lei av å gå ut. Vår Gud går ikke lei av å gå ut for å lete etter oss, for å vise oss at han elsker oss. ‘Men far, jeg er en synder…’ Hvor ofte står vi vel ikke ‘ledige på torget’ liksom disse [i lignelsen], som står og henger der hele dagen; ‘å stå ledig på torget’ er å være i verden, å være i synd, å stå og henge… ‘Kom!’ – ‘Men det er sent…’ – ‘Kom!’ For Gud er det aldri sent. Aldri, aldri! Dette er hans omvendelseslogikk. Han går ut av seg selv for å lete etter oss, og han gikk til de grader ut av seg selv at han sendte Sønnen sin for å lete etter oss. Vår Gud har alltid blikket vendt mot oss. Tenk på faren til den bortkomne sønnen: I evangelieteksten står det at faren fikk sa ham da han ennå var langt borte (jf. Luk 15,20). Men hvorfor så han ham? Fordi han hver dag, og kanskje flere ganger om dagen, gikk opp på terrassen for å se om sønnen kom, om han vendte tilbake. Dette er vår Guds hjerte: Han venter alltid på oss. Og når noen sier «jeg har funnet Gud», tar vedkommende feil. Det er Han som til slutt har funnet deg og tatt deg med seg. Det er han som tar det første skrittet. Han går ikke lei av å gå ut og gå ut igjen… Han respekterer hver enkelts frihet, men han er der og venter på at vi skal åpne døra på gløtt for ham.»

«Og dette er det store ved Herren: Han er ydmyk. Vår Gud er ydmyk. Han ydmyker seg ved å vente på oss. Han er alltid der og venter.» Det er trist om vi ikke forstår det.

Hva er det så som skjer når vi åpner døra på gløtt for Herren? Paven minte om at da den bortkomne sønnen begynner å snakke –  «Far, jeg har syndet…» – lar ikke faren ham få snakke ut; faren omfavner og kysser sønnen sin (jf. Luk 15,20-21). «Det er det som venter oss hvis vi åpner døra på gløtt for ham: Fars omfavnelse», avsluttet paven.

Og i sin Angelus samme dag forklarte han at den «lønnen» som Gud vil gi oss er ufortjent og lik for alle: et fullverdig liv, frelsen, evig liv. «Med denne lignelsen vil Jesus åpne vårt hjerte for logikken i Fars kjærlighet, som er gratis og sjenerøs. Det dreier seg om å la seg overraske og fascinere av Guds «tanker» og «veier», som slik profeten Jesaja minner oss om, ikke er våre tanker og ikke våre veier (jf. Jes 55,8).

26/09/2017 09:10