sociala nätverk:

RSS:

Vatikanradion

Påvens och Kyrkans röst i dialog med världen

Språk:

Dansk \ Norsk \ Norsk

«Min sjel opphøyer Herren». Pavens Angelus

Under Angelus 15. august kunne man skimte månen bak korset på toppen av Peterskirken. - AFP

15/08/2017 13:20

I sin Angelus på høytiden for jomfru Marias opptagelse i himmelen, tirsdag 15. august, tok pave Frans utgangspunkt i dagens evangelietekst:

Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»
Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem. (Luk 1,39-56)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

God dag, kjære brødre og søstre!

I dag, på høytiden for den salige jomfru Marias opptagelse, viser evangeliet oss den unge kvinnen fra Nasaret, som etter å ha mottatt budskapet fra engelen skynder seg av sted for å være sammen med Elisabet de siste månedene av hennes underfulle svangerskap. Når Maria kommer fram til henne, får hun av hennes munn høre de ordene som er inngått i bønnen «Hill deg, Maria»: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv» (Luk 1,42). For den største gaven som Maria bringer til Elisabet - og til hele verden – er Jesus, som allerede lever i henne; og han lever ikke bare i troen og i forventningen, som i så mange kvinner i Det gamle testamentet: Av jomfru Maria fikk han sin menneskekropp til frelsesgjerningen.

Elisabet og Sakarja, mannen hennes, var barnløse, og hittil var det tristheten som hadde hersket i hjemmet deres. Men nå er hjemmet fullt av glede over det barnet som skal komme: et barn som skal bli den store døperen Johannes, Messias’ forløper. Og når Maria kommer, går gleden over sine bredder og springer ut av hjertene, for Jesu usynlige, men virkelige nærvær fyller alt med mening: livet, familien, folkets frelse… Alt! Denne overfloden av glede blir uttrykt gjennom Marias stemme i den vidunderlige bønnen som Lukasevangeliet overbringer oss, og som kalles Magnificat, etter begynnelsesordet på latin. Magnificat er en lovsang til Gud som gjør store ting gjennom mennesker som er ydmyke og ukjente for verden, som Maria selv og Josef, mannen hennes, og stedet der de bor, Nasaret. De store tingene som Gud har gjort gjennom ydmyke mennesker… De store tingene som Herren gjør i verden gjennom ydmyke mennesker… For ydmykheten er som et tomrom som gir plass til Gud. Den ydmyke er mektig fordi han er ydmyk: ikke fordi han er sterk. Og dette er den ydmykes og ydmykhetens storhet. Jeg ønsker å spørre dere, og også meg selv, - men ikke svar høyt, enhver får svare i sitt hjerte: «Hvordan står det til med min ydmykhet?»

Magnificat lovpriser den barmhjertige og trofaste Gud, som gjennomfører sin frelsesplan gjennom de små og fattige, gjennom dem som tror på ham, som stoler på hans Ord, liksom Maria. Herav Elisabets utbrudd: «Salig er du [hun] som trodde» (jf. Luk 1,45). I dette hjemmet har Jesu komme gjennom Maria ikke bare skapt en atmosfære av glede og søskenfellesskap, men også en trosatmosfære som fører til håp, bønn og lovprisning.

Alt dette ønsker vi må skje også i våre hjem. Vi feirer at den hellige Maria ble tatt opp i himmelen og ønsker at hun nok en gang må bringe oss, våre familier og våre fellesskap, den kjempestore gaven, den enestående nåden som vi alltid må be om først, framfor alle andre nåder som vi også har på hjertet: den nåden som er Jesus Kristus!

Ved å bringe Jesus bringer Vår Frue også oss en ny, betydningsfull glede: Hun bringer oss ny evne til med tro å komme gjennom de vondeste og vanskeligste stundene; hun bringer oss evne til barmhjertighet for å kunne tilgi hverandre, forstå hverandre, støtte hverandre gjensidig.

Maria er vårt forbilde på dyd og tro. I dag betrakter vi henne i hennes opptagelse i himmelen, ved fullbyrdelsen av hennes jordiske reise, og vi takker henne fordi hun alltid går foran oss i vårt livs og vår tros pilegrimsreise – hun er den første disippelen. Og vi ber henne om å ta vare på oss og støtte oss; om å kunne ha en sterk, glad og barmhjertig tro; om at hun må hjelpe oss å være hellige, for en dag å møte henne i paradiset.

15/08/2017 13:20