Kobberslangen og Kristi kors. Paven i Sankta Marta

Ser vi virkelig korset? Ser vi ham som tok all «syndens gift» i seg for å lege våre sår? Tror vi på ham? Pave Frans spurte om dette under morgenmessen i Sankta Marta-kapellet 4. april.

Han innledet sine refleksjoner med å bemerke at i dagens evangelium (Joh 8,21-30) er det noe Jesus gjentar hele tre ganger: «Dere skal dø i deres synder». Det sier han til dem som lukket hjertet og ikke prøvde å forstå hvem han var. «Å dø i sine synder er fælt. Det betyr at alt ender der, i syndens skitt», forklarte paven.

Men dialogen fortsetter, og Jesus ser tilbake på frelseshistorien og minner dem om noe. «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv» (Joh 8,28. Se «Jeg er» i 2 Mos 3,14).

Slik minner Jesus oss om noe som skjedde i ørkenen under utgangen fra Egypt. Det blir fortalt i dagens første lesning (2 Mos 21,4-9): Folket syndet mot Herren og ble bitt av serafslanger. Da laget Moses en kobberslange, slik Herren sa, og satte den opp på en stang. Og hvis de da så på kobberslangen, ble de helbredet.

Dette kan virke underlig. For «slangen står for djevelen. Han var den listigste av alle dyrene i det jordiske paradiset. […] Slangen er syndens far, han som fikk menneskeheten til å synde.» Er det da djevelen vi skal se på for å bli reddet?!

Nei. «Kobberslangen var et tegn, som stod for to ting. For det første stod kobberlangen for slangens synd, dens fristelse, dens listighet. For det andre stod den for Kristi kors. Den var en profeti. […] Derfor sier Herren til dem ‘Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er’.» Vi kan si at «Jesus ‘gjorde seg til slange’: Jesus ‘gjorde seg til synd’ (jf. 2 Kor 5,21) og tok på seg all skitten, all synden, fra hele menneskeheten. Og det var for at alle vi, såret av synden, skulle se på ham, at han ‘gjorde seg til synd’ (jf. Joh 12,32). Dette er korsets mysterium.»

«De som var blitt såret av slangen i ørkenen, men ikke så på kobberslangen, døde i sin synd». På samme måte dør de i sin synd, «de som ikke anerkjenner Guds kraft i den mannen som ble opphøyet, liksom slangen, som gjorde seg til synd for å helbrede oss.» For «frelsen kommer bare fra korset, fra korset som er den menneskeliggjorte Gud.» Frelsen fins ikke i ideer, ikke i våre gode forsetter. Vi kan ikke frelse oss selv.

Det er ikke sikkert vi virkelig tror på korset. Hver av oss bør stille seg selv noen spørsmål, sa pave Frans. Hva er korset for meg? Vet jeg hva jeg gjør når jeg gjør korsets tegn? Hvorfor bærer jeg et kors om halsen? Bare som et slags klubbemblem? Bare som et kostbart smykke av gull og edelsteiner?

***

I evangelieteksten på Festen for korsets opphøyelse knytter Jesus bronseslangen til opphøyelsen på korset:

Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. (Joh 3,13–17)