sociala nätverk:

RSS:

Vatikanradion

Påvens och Kyrkans röst i dialog med världen

Språk:

Dansk \ Norsk \ Norsk

Vandre i Lyset. Pavens Angelus

Mannen som var født blind (fra http://www.enzocaruso.net/site/iv-domenica-di-quaresima-anno-a/) - RV

27/03/2017 16:37

I sin Angelus 26. mars tok pave Frans utgangspunkt i evangelieteksten om mannen som var født blind. Vi er blinde på grunn av synden, men vi kan vandre i lyset som «lysets barn» for Jesus er lyset.

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.
Naboene og de som før hadde sett at han var tigger, sa da: «Er ikke dette han som satt og tigget?» Noen sa at det var han, andre sa: «Nei, han bare ligner.» Men han selv sa: «Det er meg.» «Hvordan ble øynene dine åpnet?» spurte de. Han svarte: «En som heter Jesus, laget til leire og smurte på øynene mine og sa: ‘Gå til Siloa-dammen og vask deg!’ Jeg gikk dit, og da jeg hadde vasket meg, kunne jeg se.» «Hvor er denne mannen?» spurte de. «Jeg vet ikke», svarte han.
Da førte de mannen som hadde vært blind, til fariseerne. Det var sabbat den dagen Jesus hadde laget til leire og åpnet øynene hans. Også fariseerne spurte hvordan han var blitt seende. Han svarte: «Han la leire på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg.» Da sa noen av fariseerne: «Denne mannen er ikke fra Gud siden han ikke holder sabbaten.» Andre sa: «Hvordan kan et syndig menneske gjøre slike tegn som han?» Det ble uenighet blant dem om dette. Da spurte de igjen ham som hadde vært blind: «Hva mener du om ham, siden han har åpnet øynene dine?» Han svarte: «Han er en profet.»
Jødene ville ikke tro at han hadde vært blind og nå kunne se. Derfor tilkalte de foreldrene til ham som hadde fått igjen synet, og spurte dem: «Er dette sønnen deres, han dere sier er født blind? Hvordan er det gått til at han kan se?» Foreldrene svarte: «Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind. Men hvordan det er gått til at han nå kan se, det vet vi ikke, og heller ikke vet vi hvem som har åpnet øynene hans. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg.» Foreldrene sa dette fordi de var redde for jødene. Jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen. Derfor sa foreldrene hans: «Han er gammel nok, spør ham selv.»
For annen gang kalte de til seg ham som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud æren! Vi vet at dette mennesket er en synder.» Han svarte: «Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.» «Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine?» spurte de. «Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg», sa han. «Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?» Men de skjelte ham ut og sa: «Du er hans disippel, vi er disipler av Moses. Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor dette mennesket er fra.» Han sa: «Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine. Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er født blind. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.» «Du er født som en synder tvers igjennom, og du vil belære oss?» sa de. Så kastet de ham ut. 
Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham. 
Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.» (Joh 9,1-41)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag, på den fjerde søndagen i fastetiden, står Jesus og en mann som var født blind sentralt i evangeliet (jf. Joh 9,1-41). Kristus gir ham synet tilbake, og det er ved en slags symbolsk ritus at han gjør dette underet: Først blander han sammen jord og spytt og smører dette på mannens øyne; deretter sier han at mannen skal gå og vaske seg i Siloa-dammen. Mannen går avsted, vasker seg og får synet tilbake. Og han hadde altså vært blind helt siden han ble født. Med dette underet åpenbarer Jesus seg for oss – som verdens lys; og han som var født blind står for hver av oss, skapt for å kjenne Gud, men som blinde på grunn av synden. Vi trenger alle sammen et nytt lys: troens lys, som Jesus har gitt oss. Den blinde mannen i evangeliet åpner seg faktisk for Kristi mysterium når han får synet tilbake. «Tror du på Menneskesønnen?» spør Jesus (vers 35). «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» spør da mannen. Jesus svarer: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg «Jeg tror, Herre». Og han tilber ham.

Denne episoden får oss til å tenke over vår tro på Kristus, Guds sønn, og på samme tid viser den til dåpen, som er troens første sakrament: Sakramentet som får oss til å «komme til lyset» ved at vi blir født på nytt av vann og Ånd; slik det skjedde med ham som var født blind og som fikk åpnet øynene etter å ha vasket seg i Siloa-dammen. Han står for oss når vi ikke innser at Jesus er Lyset, at han er «verdens lys», når vi ser andre steder, når vi heller stoler på diverse andre små lys, når vi famler oss fram i mørket. Det at denne blinde mannen ikke har noe navn hjelper oss med å kunne se oss selv, med vårt ansikt og vårt navn, i hans historie. Også vi er blitt «opplyst» av Kristus i dåpen, og er derfor kalt til å leve som «lysets barn» (jf. Ef 5,8). Og for å leve som lysets barn trengs det en dyptgripende mentalitetsendring, evne til å bedømme menneskene og tingene etter en annen verdiskala, som kommer fra Gud. For dåpens sakrament gjør det nødvendig å leve som lysets barn og vandre i lyset (jf. 1 Joh 1,7). Hvis jeg nå skulle spørre dere: «Tror dere at Jesus er Guds sønn? Tror dere at han kan endre hjertet deres? Tror dere at han kan få dere til å se virkeligheten slik som han ser den, ikke slik som vi ser den? Tror dere at han er lys, at han gir oss det sanne lys (jf. Joh 1,9)?» Hva ville dere svare da? Enhver får svare i sitt hjerte.

Hva betyr det å ha det sanne lyset, å vandre i lyset? Det betyr framfor alt å gi slipp på de falske lysene: fordommens kalde og innbilske lys, for fordommen forvrenger virkeligheten og bebyrder oss med uvilje for dem som vi dømmer uten barmhjertighet og fordømmer uten ankemulighet. – Dette skjer hver dag! Når man farer med sladder, vandrer man ikke i lyset, da vandrer man i mørket. – Et annet falskt lys, tiltrekkende og uklart, er egeninteressen: Hvis vi vurderer mennesker og ting ut fra hva som er nyttig for oss, ut fra hva vi liker eller hva som kan gi oss prestisje, følger vi ikke sannheten i våre relasjoner og situasjoner. Når vi følger egeninteressens vei, vandrer vi i mørket.

Må den hellige jomfru, som var den første til å ta imot Jesus, verdens lys, be om den nåde for oss at vi i denne fastetiden igjen tar imot troens lys og gjenoppdager dåpens uvurdelige gave, som vi alle har mottatt. Og må denne nye opplysningen forvandle våre holdninger og handlinger, for slik at også vi, fattige og små, kan bringe en stråle av Kristi lys.

27/03/2017 16:37