Følg budene med hjertet! Pavens Angelus

I sin Angelus søndag 12. februar oppfordret pave Frans oss til å holde budene i vårt hjerte, til å være kristne innvendig og ikke bare utvendig. Han tok utgangspunkt i følgende utdrag av Bergprekenen, som var dagens evangelietekst:

Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘ Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.
Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.

Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal ikke bryte ekteskapet.’ Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete.
Det er sagt: ‘Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.’ Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Dere har også hørt det er sagt til forfedrene: ‘ Du skal ikke sverge falskt’ og: ‘ Du skal holde det du har lovet Herren med ed’. Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store kongens by. Sverg heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller svart. La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde. (Matt 5,17-37)

Her følger alt det paven sa før selve angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens liturgi gir oss en annen del av Bergprekenen, som vi finner i Matteusevangeliet (jf. Matt 5,17-37). Her vil Jesus hjelpe sine lyttere med å lese Moseloven med nye øyne. Det som står skrevet i den gamle pakten er sant, men det er ikke fullstendig: Jesus er kommet for å oppfylle og kunngjøre Guds lov på en endegyldig måte, helt til den minste bokstav, (jf. vers 18). Han tilkjennegir hva som var dens opprinnelig hensikt, og han oppfyller dens sanne aspekter, og alt dette gjør han ved å forkynne og enda mer ved å gi seg selv på korset. Slik lærer Jesus oss hvordan vi virkelig kan gjøre Guds vilje – med en rettferdighet som overgår de skriftlærdes og fariseernes. En rettferdighet som blir gjort levende av kjærlighet, av nestekjærlighet, av barmhjertighet, og derfor i stand til å virkeliggjøre kjernen i budene – og til å unngå faren for formalisme: Dette kan jeg gjøre, men ikke dette; hit kan jeg gå, men ikke lenger… Nei: mer, mer!

I dagens evangelietekst tar Jesus for seg særskilt tre aspekter – tre bud: drap, ekteskapsbrudd og ed.

Når det gjelder budet «du skal ikke slå ihjel», sier han at ikke bare når vi virkelig utfører et drap blir dette budet brutt, men også når vi oppfører oss slik at vi krenker menneskeverdet – blant annet når vi fornærme noen med det vi sier. Det er selvsagt ikke like alvorlig og skylden er ikke like stor når vi krenker noen verbalt som når vi dreper, men likevel er disse handlingene på samme linje, for slike fornærmelser går forut for drap og røper samme ondskapsfullhet. Jesus innbyr oss til ikke å sette opp en gradert liste over krenkelser, ordnet etter hvor alvorlige de er, men til å anse alle sammen som skadelige ettersom hensikten uansett er å gjøre vår neste noe vondt. Og Jesus gir oss dette eksemplet: å fornærme. – Vi er vant til å fornærme andre; det er som å si «hei». Men det er altså på samme linje som å drepe. Den som fornærmer sin bror, dreper ham i sitt hjerte. Vær så snill og ikke fornærm hverandre! Vi har ingenting å tjene på det …

En annen oppfyllelse angår ekteskapsloven. Ekteskapsbrudd ble ansett som krenkelse av mannens eiendomsrett til kvinnen. Jesus derimot går til roten av ondet. Liksom man med verbale angrep, skjellsord og fornærmelser er på vei til å drepe, er man på vei til ekteskapsbrudd når man begjærer en annen kvinne enn ens egen kone. Ekteskapsbrudd, liksom tyveri, korrupsjon og alle de andre syndene blir først unnfanget i vårt indre, og etter å foretatt et galt valg i hjertet, oppfører vi oss galt. – Jesus sier jo at den som ser på en kvinne for å begjære henne er en ekteskapsbryter i sitt hjerte og på vei til ekteskapsbrudd. La oss tenke litt over slike onde tanker.

Så sier Jesus at vi ikke skal sverge for da oppfører vi oss usikkert og tvetydig mot hverandre og tar Guds autoritet til støtte for våre menneskelige saker. I stedet er vi kalt til å ha en klar og tillitsfull atmosfære oss imellom, i familiene og i fellesskapene. Da vil vi – uten å ty til inngrep fra høyere hold – bli holdt for å være oppriktige. Gjensidig mistro og mistanke umuliggjør gjennomsiktige forhold!

Må jomfru Maria, som glad og lydhørt adlyder, hjelpe oss å komme stadig nærmere evangeliet for ikke å være fasade-kristne, men kristne i vårt indre vesen! Og dette er mulig ved Den hellige ånds nåde, som får oss til å gjøre alt med kjærlighet og slik virkelig gjøre hans vilje.