Pavens Urbi et Orbi juledag

Første juledag kom pave Frans med sitt tradisjonelle julebudskap, Urbi et Orbi («til byen [Roma] og til verden»), fra Peterskirkens sentrale balkong. Han sa:

Kjære brødre og søstre, god jul!

I dag gjenopplever Kirken jomfru Marias, Josefs og gjeternes forundring da de betraktet det nyfødte Barnet som lå i krybben: Jesus, Frelseren.

På denne dagen, som er full av lys, gjenlyder det profetiske budskapet:
For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.
(Jes 9,6)

Makten til dette Barnet, Guds sønn og Marias sønn, er ikke denne verdens makt, som er basert på styrke og rikdom; det er kjærlighetens makt. Det er den makten som skapte himmelen og jorden, som gir liv til alt det skapte: til mineralene, plantene og dyrene; det er den kraften som trekker mann og kvinne sammen og gjør dem til én kropp, til ett eneste liv; det er den makten som fornyer livet, som tilgir skyld, forsoner fiender, forvandler ondt til godt. Det er Guds makt. Denne kjærlighetsmakten fikk Jesus Kristus til å legge av seg sin herlighet og bli til menneske; og den skulle så få ham til å gi sitt liv på korset og til å stå opp fra de døde. Det er den tjenende makt, som grunnlegger Guds rike – rettferdighetens og fredens rike – i verden.

Det er derfor Jesu fødsel ble akkompagnert av sangen til englene, som forkynte:
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
(Luk 2,14)

I dag går dette budskapet over hele jorden for å nå alle folkeslag, særskilt de som er såret av krig og bitre konflikter og som føler lengselen etter fred enda sterkere.

Fred til mennene og kvinnene i det forpinte Syria, der altfor mye blod er blitt utgytt. Framfor alt i Aleppo, som har vært åsted for grufull kriging i de siste ukene, haster det mer enn noensinne – i respekt for menneskerettighetene – å få gitt bistand og lindring til den utmattede sivilbefolkningen, som fortsatt befinner seg i en desperat situasjon med stor lidelse og nød. Det er på tide at våpnene tier for alltid og at det internasjonale samfunnet aktivt søker en forhandlingsløsning, slik at den sivile sameksistensen kan bli gjenopprettet i landet.

Fred til mennene og kvinnene i det elskede Hellige landet, utvalgt og elsket av Gud. Må israelerne og palestinerne ha mot og besluttsomhet til å skrive en ny side i historien, der hat og hevn viker for viljen til sammen å bygge en framtid preget av gjensidig forståelse og harmoni. Må Irak, Libia og Jemen, der befolkningen lider under krig og grusomme terroraksjoner, finne tilbake til enhet og enighet.

Fred til mennene og kvinnene i ulike deler av Afrika, spesielt i Nigeria, der fundamentalistisk terrorisme utnytter også barn til å begå redselsgjerninger og drepe. Fred til Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo slik at splittelsene kan bli helbredet og slik at alle mennesker av god vilje velger dialogens kultur, framfor konfliktens logikk, og arbeider for utvikling og deling.

Fred til mennene og kvinnene som fortsatt lider under følgene av konflikten i det østlige Ukraina, der det haster med å gå sammen for å gi lindring til sivilbefolkningen og sette ut i livet de inngåtte forpliktelsene.

Vi ber om enighet for det kjære kolombianske folket, som sterkt ønsker å slå inn på en ny og modig dialogens- og forsoningens vei. Må et lignende mot inspirere også det elskede Venezuela til å ta de skrittene som er nødvendige for å få slutt på de nåværende spenningene og sammen bygge en framtid full av håp for hele befolkningen.

Fred til alle de som på forskjellige steder lider på grunn av stadig fare og vedvarende urettferdighet. Må Myanmar forsterke sine anstrengelser for å fremme den fredelige sameksistensen og ved hjelp av det internasjonale samfunnet gi den nødvendige beskyttelsen og humanitære bistanden til alle de som nå har alvorlig og presserende behov for dette. Må den koreanske halvøy se de spenningene som den nå opplever bli overvunnet i en fornyet samarbeidsånd.

Fred til de som er blitt såret eller har mistet en kjær person på grunn av grusomme terroraksjoner, som har sådd frykt og død i hjertet av mange land og byer. Fred – ikke med ord, men praktisk og konkret fred – til de av våre brødre og søstre som er forlatte og utelukkede, til de sultende og til voldsofre. Fred til fordrevne, innvandrere og flyktninger, til de som blir utsatt for menneskehandel. Fred til de folk som lider på grunn av de økonomiske ambisjonene til noen få og på grunn av Mammons trellbindende grådighet. Fred til alle de som er rammet av sosiale og økonomiske vansker, og til de som lider under følgene av jordskjelv eller andre naturkatastrofer.

Fred til barna på denne spesielle dagen når Gud ble et barn, framfor alt til de som er berøvet barndommens gleder på grunn av sult, krig eller de voksnes egoisme.

Fred på jorden til alle mennesker av god vilje, som dag etter dag diskre og tålmodig arbeider i familien og i samfunnet for å bygge en verden som er mer menneskelig og mer rettferdig; de finner støtte i overbevisningen om at bare når det er fred kan en bedre framtid være mulig for alle.

Kjære brødre og søstre, «et barn er oss født, en sønn er oss gitt»: Det er «Fredsfyrsten». La oss ta imot ham!

[Etter den apostoliske velsignelsen:]

Jeg hilser alle dere, kjære brødre og søstre som har kommet hit til Petersplassen fra alle deler av verden, og alle dere i forskjellige land som følger oss via radio, tv og andre kommunikasjonsmidler.

På denne gledens dag er vi alle kalt til å betrakte Jesusbarnet, som bringer håpet tilbake til alle mennesker på jorden. Med hans nåde vil vi gi stemme og kropp til dette håpet; vi vil vitne om solidariteten og freden. God jul til alle!