Pavens juletale til den romerske kurien

Det var kuriereformen som var temaet for pave Frans’ årlige juletale til den romerske kurien 22. desember. For to år siden snakket han om sykdommer i Kurien, og for ett år siden om legemidler. I år fremhevet han at Kuriens semper reformanda må bety stadig omvendelse og renselse, både personlig og strukturelt.

Det var i lys av Jesusbarnets guddommelige ansikt at han hadde valgt kuriereformen som årets tema, sa paven. Reformens hjerte og sentrum er Kristus. Den uendelige Gud blir til et lite menneske; han snur opp ned på vår vanlige tenkemåte og væremåte (jf. Jes 55,8-9). Paven understreket at «julen er festen for Guds elskende ydmykhet».

I talen ønsket paven framfor alt å forklare meningen med reformen. Ordet «reform» har to betydninger: For det første må Kurien la seg forme av det glade budskapet, som med mot og glede skal forkynnes for alle, og de må ta hensyn til tidsånden og framskrittet. For det andre må Kurien stadig mer få en form som er hensiktsmessig når det gjelder å støtte Peters etterfølger i hans tjeneste.

Reformen er tegn på at Kirken er levende og må derfor alltid fornyes (semper reformanda). Reformen er en vekstprosess og framfor alt en omvendelsesprosess. «Kjære brødre og søstre, det er ikke rynkene, men flekkene vi bør bekymre oss over i Kirken!», sa paven. Det trengs stadig omvendelse og renselse; det trengs en ny mentalitet . Det er en delikat prosess.

Paven både forventer og håper på reaksjoner, som han regner som sunnhetstegn. Han skiller mellom åpen motstand, skjult motstand og ondsinnet motstand.

Han listet opp tolv retningslinjer for reformen: Personlig omvendelse, pastoral omvendelse, misjonerende ånd, rasjonalitet, funksjonalitet, modernitet, enkelhet, subsidiaritet, synodalitet, katolisitet, profesjonalitet og gradvishet.

Han nevnte en del steg som allerede er blitt tatt, blant annet Kardinalrådet, Dikasteriet for familie, lekfolk og liv, Den pavelige kommisjonen for beskyttelse av mindreårige, Økonomisekretariatet, Kommunikasjonssekretariatet, Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling, forenklingen av prosessen for ekteskapsannulleringer.

Pave Frans avsluttet talen med en bønn til Jesusbarnet (av pater Matta el Meskin). Sammenfattet er bønnen: Det er så fryktelig vanskelig for oss å bli små som du, Jesus. Hjelp oss å komme nær hjertet ditt. La oss ikke gå rundt og tro at vi er store. Vi orker ikke denne konkurransen lenger: «Hvem er størst?» (jf. Luk 22,24). Verdens store, vonde sykdom er «Hvem er størst?». Men i dag har vi funnet den eneste medisinen – i deg, Guds sønn. Ingen av oss vil få verken fred eller frelse før vi vender om for å møte deg i krybben i Betlehem.

Det fins en lengre sammenfatning av pavens tale på svensk. Hele talen fins på engelsk.

Forøvrig fins pavens preken og pater Rupniks meditasjon under Kuriens jubelårsfeiring i februar 2016.