Fredsbønn i Assisi: «Tørst etter fred»

I Assisi har det nettopp vært et stort internasjonalt møte for å be om fred. Over femhundre representanter for ulike religioner, og dessuten krigsofre, representanter for kulturlivet og flere andre, var sammen i tre dager i den hellige Frans’ by. Mottoet var «Tørst etter fred. Religioner og kulturer i dialog». Det var Sant’Egidio-fellesskapet, Assisi bispedømme og fransiskanerne som hadde forberedt arrangementet.

Den siste dagen, tirsdag 20. september, var også pave Frans i Assisi. Han startet dagen med messe hjemme i Sankta Marta-kapellet. Da sa han at det ganske enkelt var for å be, for å be mye, at kvinner og menn av alle religioner nå skulle møtes i Assisi; det var ikke for å lage noe «show». Og han sa at når vi ber denne dagen, bør vi skamme oss over at det fins krig og mennesker som lider nød; vi bør skamme oss over det at vi – menneskene – kan stå bak dette.

Paven dro til Assisi med helikopter, og hilste så på hundrevis av mennesker, en for en, i korsgangen i Sacro Convento-klosteret. Så spiste han middag i klosteret sammen med de høyeste representantene for de forskjellige religionene. Det var den økumeniske patriarken av Konstantinopel  Bartolomeus (som paven var sammen med på Lesvos), erkebiskopen av Canterbury Justin Welby, den syrisk-ortodokse patriarken av Antiokia Ignatius Aphrem II, overrabbineren i Roma Riccardo di Segni (som paven møtte i synagogen i januar) og visepresidenten for Al-Azhar-universitetet Abbas Shuman.

Tolv flyktninger fra krigsrammede land var også med på middagen. Noen av dem var blitt brakt til Italia ved hjelp av de humanitære korridorene, som katolikker og protestanter i Italia har gått sammen om.

Om ettermiddagen var det fredsbønn på forskjellige steder i byen. Alle de kristne ba sammen i den nedre delen av den hellige Frans’ basilika. Det ble tent ett lys for hvert av de landene i verden der det nå er krig. Pave Frans holdt en meditasjon over Jesu ord på korset: «Jeg tørster».

Avslutningsseremonien ble holdt utendørs på Piazza San Francesco. Det ble holdt endel taler, og en felles fredsappell ble undertegnet. I sin lange tale [sammendrag på svensk] kom paven blant annet inn på sitt besøk til flyktningene på den greske øya Lesvos tidligere i år. «Vi har ikke våpen», sa paven. «Men vi tror på bønnens milde og ydmyke kraft. I dag har tørsten etter fred blitt til bønn til Gud om at krigene, terrorismen og volden må ta slutt.» Han sa videre at «Det er i Gud, som er kilden for fellesskapet, at vi søker fredens klare vann som menneskeheten tørster etter. Dette vannet kan ikke komme fra stolthetens og egeninteressens ørkener, fra vinningens og våpenhandelens tørre jord».

Paven bemerket at de religiøse tradisjonene er ulike. «Men», sa han, «i dag har vi ikke bedt mot hverandre, slik det dessverre har skjedd noen ganger i historien. Uten synkretisme [sammenblanding av religioner] eller relativisme har vi i stedet bedt ved siden av hverandre og for hverandre».

Avslutningsvis siterte han pave Johannes Paul II som sa at «Freden er et verksted som er åpent for alle og ikke bare for spesialister, lærde og strateger. Alle sammen har ansvar for freden» [pave Johannes Paul II’s tale i Assisi 27. oktober 1986].

Det er i år tretti år siden den første «Verdensdag for bønn om fred» i Assisi. Dengang var det pave Johannes Paul II som sammenkalte lederne for de store verdensreligionene i «Assisis ånd».

Forøvrig hadde pave Frans allerede vært en tur i Assisi i år. Det var i anledning Assisi-avlatens åttehundreårsjubileum.