Den gamle «Stabat mater»-sekvensen

Dagen etter festen for korsets opphøyelse feirer vi festen for Marias smerter, og da kan vi, om vi vil, bruke teksten «Stabat mater» i messen. Vi kan lese den høyt, eller synge den, i forbindelse med hallelujaene rett før lesningen av evangeliet.

«Stabat mater» er blitt tonesatt av hundrevis av komponister. Her er den tradisjonelle gregorianske sangen:

Her er teksten, vers for vers, på latin og i en gjendiktning på nynorsk:

1. Stabat mater dolorósa
juxta Crucem lacrimósa,
dum pendébat Fílius.
Standande i gråt og kvida
Herrens mor ser Sonen lida
høgt på kross og skjemdartre.

2. Cuius ánimam geméntem,
contristátam et doléntem
pertransívit gládius.
Skjelvande, til dauden såra
og av sverdet gjennombora
stend ho i sin hjarteve.

3. O quam tristis et afflícta
fuit illa benedícta,
mater Unigéniti!
Ingi sorg er tung som denne,
ingen hev så djupt fått kjenne
liding som Guds fagna mor.

4. Quae mœrébat et dolébat,
pia Mater, dum vidébat
nati pœnas ínclyti.
Men hjå Sonen vil ho vera
og med honom liding bera
til hans siste sukk på jord.

5. Quis est homo qui non fleret,
matrem Christi si vidéret
in tanto supplício?
Kann det nokon utan tåre
sjå ho i si liding såre
bogna under krossen ned –

6. Quis non posset contristári
Christi Matrem contemplári
doléntem cum Fílio?
kann det nokon hegda gråten
når han ser ho, jammerbroten,
luta under pinsletre?

7. Pro peccátis suæ gentis
vidit Iésum in torméntis,
et flagéllis súbditum.
All vår synd låg på den eine,
krossen tyngde på den reine,
han som utan synder var.

8. Vidit suum dulcem Natum
moriéndo desolátum,
dum emísit spíritum.
Bøygd av sorg ho såg han lida
og i dauden eismal strida;
djupt i sjeli sverdet skar.

9. Eia, Mater, fons amóris
me sentíre vim dolóris
fac, ut tecum lúgeam.
Kjærleiks kjelde, moder milde,
eg so gjerne gråta vilde
attmed krossen hans med deg!

10. Fac, ut árdeat cor meum
in amándo Christum Deum
ut sibi compláceam.
Lat din kjærleik i meg strøyma
so din son eg kan kje gløyma,
og han kjennast vil med meg.

11. Sancta Mater, istud agas,
crucifíxi fige plagas
cordi meo válide.
Sæle mor, vil du det gjera,
at i hjarta eg fær bera
her på jord min Frelsars sår?

12. Tui Nati vulneráti,
tam dignáti pro me pati,
pœnas mecum dívide.
Mine synder hev han sona,
lat meg fylgja deg og vona
at til krossen hans eg når.

13. Fac me tecum pie flere,
crucifíxo condolére,
donec ego víxero.
Lat meg blandt hans vener finnast,
all hans ynk og liding minnast
medan eg på jordi fer.

14. Juxta Crucem tecum stare,
et me tibi sociáre
in planctu desídero.
Lat meg attmed krossen standa,
tårone med dine blanda
til eg kjem hans hjarta nær!

15. Virgo vírginum præclára,
mihi iam non sis amára,
fac me tecum plángere.
Møy, du reinaste av alle,
som deg her Guds mor fekk kalle,
vil du høyra bøni mi?

16. Fac, ut portem Christi mortem,
passiónis fac consórtem,
et plagas recólere.
La meg her hans liding bera
og i liv og daude vera
med deg i din tunge strid!

17. Fac me plagis vulnerári,
fac me Cruce inebriári,
et cruóre Fílii.
Um av såri då eg bløder,
er det livsens flod som fløder
frå hans kross og hjarteblod.

18. Flammis ne urar succénsus,
per te, Virgo, sim defénsus
in die iudícii.
Når eg fer frå jordheims aude,
lat di bøn frå dom og daude
fria meg, ver då meg god!

19. Christe, cum sit hinc exíre,
da per Matrem me veníre
ad palmam victóriæ.
Kristus, lat på himmelstrender
hennar milde moderhender
retta meg min sigerpris!

20. Quando corpus moriétur,
fac, ut ánimæ donétur
paradísi glória. Amen.
Ja, når moldi av skal siga,
lat då sjeli upp få stiga
til ditt sæle Paradis! Amen.

Sekvensen «Stabat mater» ble muligens skrevet av Jacopone av Todi i Italia på 1200-tallet. Til forskjellige tider i livet var han advokat, ektemann, «bytulling», munk, fange og dikter.

I en periode var det tusenvis av sekvenser i bruk. Men etter Trient-konsilet på 1500-tallet ble bare fire av sekvensene beholdt, nemlig «Victimae paschali laudes» i påsken, «Veni Sancte Spiritus» i pinsen, «Lauda Sion Salvatorem» på festen for Kristi legeme og blod, «Dies irae» ved rekviemmesser og på Allesjelersdag. Så Stabat mater var altså blant de sekvensene som forsvant. Men senere ble den lagt til igjen, og nå er Stabat mater valgfri.