sociala nätverk:

RSS:

Vatikanradion

Påvens och Kyrkans röst i dialog med världen

Språk:

Dansk \ Norsk \ Norsk

Barmhjertigheten gjør hjertet rent (del 24 av pavens katekese)

Barmhjertige som Faderen - RV

19/07/2016 07:42

I sin tjuefjerde katekese over barmhjertigheten, onsdag 22. juni, snakket pave Frans om den spedalske mannen som ber «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren». Paven selv ber den spedalskes bønn daglig. Også vi kan be den og overgi oss, med vår elendighet, til Herren. Nåden former vårt hjerte etter Jesu hjerte, gjør oss friske og fører oss sammen.

Paven hadde med seg noen unge flyktninger på audiensen og snakket også om dem.

I Lukasevangeliets femte kapittel leser vi:

En gang han var i en av byene, kom en spedalsk mann, full av sår. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Og straks forsvant spedalskheten. Jesus forbød ham å si det til noen. «Men gå og vis deg for presten», sa han, «og bær fram et offer for renselsen din, slik som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.» Men ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine. Men selv trakk han seg ofte tilbake til øde steder og ba.
(Luk 5,12-16)

Barmhjertigheten gjør hjertet rent

God dag, kjære brødre og søstre!

«Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren» (Luk 5,12): Det er slik vi har hørt en spedalsk mann bønnfalle Jesus. Denne mannen ber ikke bare om å bli helbredet, men om å bli renset, altså om å bli helt frisk, både i kroppen og i hjertet. Spedalskhet ble ansett for å være en slags Guds forbannelse, som noe fullstendig urent. De spedalske måtte holde seg langt borte fra alle. De hadde ikke adgang verken til tempelet eller til gudstjenester. Langt borte fra Gud og langt borte fra menneskene. Livet var trist for disse menneskene.

Men denne spedalske mannen avfinner seg verken med sykdommen eller med de bestemmelsene som gjorde ham til en utstøtt. For å nå Jesus var han ikke redd for å bryte loven og gå inn i byen – det fikk han ikke fikk lov til å gjøre, det var forbudt – og da han fant ham, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren» (vers 12). Alt det denne mannen, som ble ansett som uren, sier og gjør uttrykker hans tro! Han erkjenner Jesu makt: Han er sikker på at han har makt til å gjøre ham frisk og at alt avhenger av hans vilje. Denne troen er styrken som gjør det mulig for ham å bryte reglene og å prøve å møte Jesus. Og når han kneler ned for ham kaller han ham for «Herre» [den oppstandne Jesu tittel]. Den spedalske mannens bønn viser at når vi trer fram for Jesus trenger vi ikke komme med noen lang tale. Det holder med noen få ord bare de er ledsaget av full tillit til hans allmakt og godhet. Å overgi seg til Guds vilje betyr å overgi seg til hans uendelige barmhjertighet. - Også jeg... ønsker å betro dere noe personlig. Før jeg går og legger meg om kvelden, ber jeg denne korte bønnen: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren». Og jeg ber fem Fadervår, en for hver av Jesu sår, for Jesus har gjort oss rene med sine sår. Men hvis jeg gjør dette, kan også dere gjøre det, hjemme hos dere selv, og si «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren» og tenke på Jesu sår og si en Fadervår for hver av dem. Og Jesus lytter alltid til oss.

Mannen gjør et sterkt inntrykk på Jesus. I Markusevangeliet blir det understreket at Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» (Mark 1,41). Jesu gest ledsager hans ord og gjør hans lære eksplisitt. Til tross for at bestemmelsene i Moseloven sa at det var forbudt å nærme seg en spedalsk (jf. 3 Mos 13,45-46), rekker Jesus hånden ut og rører til og med ved mannen [Frans av Assisi var nær spedalske]. – Hvor ofte kommer vel ikke en fattig oss i møte! Det kan hende at vi er sjenerøse, at vi føler medlidenhet, men vanligvis rører vi ikke ved den andre. Vi gir ham en mynt, men vi unngår å røre ved hånden; vi bare kaster mynten til ham. Og vi glemmer da at det er Kristi kropp!

Jesus lærer oss ikke å være redde for å røre ved de fattige og de utstøtte for han er i dem. Å røre ved en fattig kan rense oss for hykleri og få oss til å uroe oss for hvordan det mennesket har det. – Å røre ved de utstøtte. I dag er disse unge sammen med meg her [paven mente da flyktningene]. Det er mange som syns at det ville vært bedre om de var blitt værende i hjemlandet, men der hadde de det veldig vondt. Dette er våre flyktninger, men det er mange som anser dem som utstøtte. Vær så snill, de er våre søsken! Kristne utelukker ikke noen, men gir plass til alle og lar alle være med.

Etter å ha helbredet den spedalske befaler Jesus ham ikke å snakke om det med noen, og han sier «Gå og vis deg for presten» [...] «og bær fram et offer for renselsen din, slik som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem» (vers 14). Jesu befaling viser minst tre ting: Den første er at nåden, som virker i oss, ikke prøver å vekke oppsikt. Vanligvis går den diskret fram, uten oppstyr. For å helbrede våre sår og lede oss på veien mot hellighet arbeider den tålmodig og former vårt hjerte etter Herrens hjerte slik at det stadig mer tar i seg hans tanker og følelser. For det andre: Ved å la prestene offisielt kontrollere at han er helbredet og ved å gjøre et skyldoffer får den spedalske igjen lov til å delta i fellesskapet av troende og i det sosiale livet. Hans innlemmelse fullfører helbredelsen. Han er nå fullstendig ren slik han selv hadde bedt om! Den siste tingen er at ved å vise seg for prestene vitner han for dem om Jesus og hans messianske autoritet. Jesu barmhjertighet helbredet den spedalske, og den barmhjertigheten er så sterk at den får mannens tro til å åpne seg for misjon. Han var en utstøtt; nå er han en av oss.

La oss tenke på oss selv, på vår elendighet... Hver og en har sin egen elendighet. La oss være oppriktige. Ofte skjuler vi elendigheten med de «gode manerers hykleri». Og nettopp da er det at vi trenger å være alene, å knele ned for Gud og be «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren». Og gjør det, gjør det om kvelden før dere legger dere. Og nå sier vi denne vakre bønnen sammen: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren». Alle sammen, tre ganger... Takk!

19/07/2016 07:42