2016-07-11 15:17:00

Hvem er i sentrum? Pavens Angelus


Søndag 10. juli hadde pave Frans Angelusbønn på Petersplassen, som vanlig. Han tok utgangspunkt i lignelsen om den barmhjertige samaritanen. Når vi spør «hvem er min neste?», ser vi oss selv som midtpunktet og prøver å ordne de andre rundt oss. Når vi i stedet prøver å være en neste, finner vi det virkelige midtpunktet.

Her følger alt det pave Frans sa før Angelusbønnen:

God dag, kjære brødre og søstre!

I dag har vi Lukasevangeliets lignelse om den barmhjertige samaritanen [Luk 10,25-37, også her]. Gjennom en enkel og stimulerende historie viser den oss en livsstil der det ikke er vi selv som står i sentrum, men de andre - de som vi møter på vår vei, som har sine problemer og som trekker oss inn i sitt liv [fra veikanten til midt i veien]. De andre trekker oss inn. Det er når de andre ikke trekker oss inn at det er noe som ikke stemmer: Det er da et eller annet ukristelig i vårt hjerte. Jesus anvender denne lignelsen når han snakker med en lovkyndig om hva det er som gjør det mulig for oss å få evig liv, nemlig det dobbelte kjærlighetsbudet som sier at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv. (versene 25 - 28). «Ja», sier den lovkyndige, men si meg, «Hvem er så min neste?» (vers 29). Også vi kan lure på det: Hvem er min neste? Hvem er det jeg skal elske som meg selv? Slektningene mine? Vennene mine? Landsmennene mine? De som har samme religion som jeg?... Hvem er det som er min neste?

Jesus svarer med lignelsen: Underveis fra Jerusalem til Jeriko er en mann blitt overfalt og mishandlet av røvere, og er blitt liggende alene igjen. Så kommer først en prest og så en levitt samme vei. Selv om de ser den skadete mannen stopper de ikke, men går rett forbi (versene 31-32).  Så kommer det også en samaritan forbi. Det var altså en mann fra Samaria og som derfor ble foraktet av jødene fordi han ikke dyrket Gud på den riktige måten. Men så er det han, nettopp han, som når han ser den stakkars mannen fikk inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så tok han ham med til et herberge og pleiet ham (versene 33 – 34). Og dagen etter ba han verten sørge for mannen, betalte for ham og sa at han ville betale for resten også.

Når han har kommet til dette punktet i lignelsen, henvender Jesus seg til den lovlydige og spør ham: «Hvem av disse tre» - presten, levitten, samaritanen – «synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?». Og siden han jo var intelligent, svarte han selvfølgelig: «Den som viste barmhjertighet mot ham»  (versene 36 – 37). På denne måten snur Jesus fullstendig opp ned på det synspunktet som den lovlydige – og også vi - hadde i utgangspunktet! Jeg må ikke katalogisere de andre for å bestemme hvem som er min neste og hvem ikke. Det er meg selv det kommer an på om jeg vil eller ikke vil være en neste for det mennesket som jeg møter og som trenger hjelp, selv om vi kanskje ikke kjenner hverandre og selv om den andre muligens er fiendtlig innstilt. Og Jesus konkluderer slik: Gå du og gjør som han (vers 37). Dette er god lære! Og han gjentar det for hver av oss: Gå du og gjør som han, gjør deg til neste for den broren, for den søsteren som du ser er i vansker. Gå du og gjør som han. Gjør gode gjerninger (jf. Jak 1,22; Jak 2,17), ikke bare kom med tomme ord. Husker dere den sangen som heter «parole, parole, parole» [«ord, ord, ord»]?... Nei. Gjør, gjør, gjør. Og ved hjelp av de gode gjerningene som vi gjør mot vår neste, med kjærlighet og med glede, spirer troen vår og bærer frukt. La oss spørre oss selv – svar i deres eget hjerte: Er troen vår fruktbar? Kommer det gode gjerninger av troen vår? Eller er den ganske ufruktbar og altså mer død enn levende? Prøver jeg å være en neste, eller går jeg bare forbi? Er jeg av de som følger sin egen lyst og plukker ut de mennesker jeg vil ha? Vi bør stille oss selv disse spørsmålene, og gjøre det ofte, for det er utifra våre barmhjertighetsgjerninger at vi vil vil dømt til slutt. Herren kan da komme til å si: «Husker du den gangen på veien fra Jerusalem til Jeriko? Den halvdøde mannen, det var jeg. Husker du? Det sultne barnet, det var jeg. Husker du? Den flyktningen som folk ville jage vekk, det var jeg. Den ensomme bestemoren eller bestefaren, det var jeg. Den ensomme syke som ingen besøkte på sykehuset, det var jeg».

Må jomfru Maria hjelpe oss å gå kjærlighetens sjenerøse vei, den barmhjertige samaritanens vei. Må hun hjelpe oss å etterleve det viktigste budet som Kristus ga oss. Det er dette som er veien for å tre inn i det evige livet.








All the contents on this site are copyrighted ©.