Pave Frans har vært i Armenia

Fredag 24. juni dro pave Frans på et tredagers besøk til Armenia. Dette er den første delen av reisen i Kaukasus. I den andre delen, som er om tre måneder, skal paven til Armenias naboland Georgia og Aserbajdsjan.

Det nåværende Armenia er lite; dets areal er mindre enn 10% av Norges areal. Det er et fjelland; 90 % av landet ligger på over 1000 meters høyde. Armenia har circa 3 millioner innbyggere. De fleste armenere bor utenfor Armenia; anslagsvis 8 millioner armenere lever i diaspora i mange forskjellige land. Det var særlig det mye omdiskuterte folkemordet på armenerne for hundre år siden som førte til denne situasjonen.

For 25 år siden ble Armenia fri fra Sovjetunionen og ble en selvstendig republikk. I flere tiår har det vært stridigheter med nabolandet Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh-enklaven.

Armenia er et svært gammelt land med en lang og innfløkt historie. Noas ark skal ha blitt stående på Ararat-fjellet. Hovedstaden Jerevan er blant verdens eldste byer når vi holder oss til de byene som alltid har vært bebodd. Byen ligger langs den gamle Silkeveien.

Armenia er verdens eldste kristne nasjon, og den armensk-apostoliske kirken er verdens eldste nasjonalkirke. Under sitt opphold i Armenia var paven gjest hos katolikosen Karekin II. Katolikosen er den armensk-apostoliske kirkens overhode og holder til i bispesetet Etsjmiadzin som ligger like ved Jerevan.

Det fins også katolikker i Armenia. Omtrent ti prosent av armenerne tilhører den armensk-katolske kirken, som er en av den katolske kirkens særkirker. Under sitt opphold i landet, feiret paven en messe i byen Gjumri.

Fredag 24. juni: Roma – Jerevan - Etsjmiadzin – Jerevan – Etsjmiadzin

Ved ankomsten i Armenias hovedstad ble paven mottatt av Armenias president Serzh Sargsyan og av katolikos Karekin II. Paven var gjest hos katolikosen under oppholdet i landet, og katolikosen fulgte med paven overalt.

Aller først dro paven og katolikosen «hjem til katolikosen» - til bispesetet Etsjmiadzin. På armensk betyr «Etsjmiadzin» stedet der «den enbårne steg ned». Paven og katolikosen ba i den eldgamle katedralen der. Blant annet leste de salme 122 vekselvis: Jeg ble glad da de sa til meg: «Vi vil gå til Herrens hus.» Våre føtter står i dine porter, Jerusalem, og katolikosen og paven holdt hver sin tale.

Så dro pave Frans til Jerevan og ble mottatt av presidenten i presidentpalasset før han møtte politikere, diplomater og representanter for det offentlige liv. I sin tale til dem snakket han særlig om katastrofer - krig, undertrykkelse og forfølgelse, og da særskilt om folkemordet: Det er nå circa hundre år siden det som armenerne kaller for Metz Yeghérn («det store ondet»), altså det som også paven anser som folkemordet på armenerne, og i fjor ble det i den anledning feiret en messe etter armensk ritus i Peterskirken.

Paven dro så tilbake til Etsjmiadzin og var mer sammen med katolikosen.

Lørdag 25. juni: Etsjmiadzin – Jerevan – Gjumri – Jerevan – Etsjmiadzin

Dagen etter dro pave Frans først til Tsitsernakaberd. Det er det offisielle minnesmerkestedet for folkemordet. Også landets president var tilstede ved den økumeniske feiringen. Det var stille bønn, lesninger og musikk. Paven vannet og velsignet et nyplantet tre og skrev noen ord i en gjestebok: «Med smerte i hjertet ber jeg her om at det aldri mer må skje slike tragedier, om at menneskeheten ikke må glemme og at den må greie å overvinne det onde med det gode (jf. Rom 12,21). Må Gud gi det elskede armenske folket og hele verden fred og trøst. Må Gud bevare det armenske folkets minne. Minnet må verken utvannes eller glemmes; minnet er kilde til fred og fremtid».

Så fløy paven til Gjumri, som etter antall innbyggere er den neststørste byen i Armenia. Det ble holdt en utendørs messe «til Guds barmhjertighet», og paven prekte.

Etter messen spiste paven middag i klosteret «Vår Frue av Armenia». Han besøkte så først den armensk-apostoliske katedralen «Yot Verk» i Gjumri og så den armensk-katolske katedralen i byen.

Så fløy pave Frans tilbake til Jerevan til et økumenisk møte og bønn for fred. Både katolikosen og paven holdt hver sin tale. Paven snakket blant annet om armenernes hellige katolikos Nerses Shnorhali, og da spesielt om hans utrettelige arbeid for kristen enhet. Nerses mente at det er nødvendig at alle ber for enheten. Paven sa: «Det er vakkert å være sammen her for å be for hverandre, å be med hverandre. Og i kveld ber jeg dere fremfor alt om å be; det er først og fremst den gaven jeg ønsker. For min del forsikrer jeg dere om at når jeg ved alteret ofrer brød og kalk forsømmer jeg ikke å legge Armenias kirke og deres kjære folk fram for Herren».

Nerses følte at det var nødvendig å elske hverandre mer, sa paven. «På veien mot enhet mente Nerses at det er vesentlig å imitere Kristi kjærlighet. Enda Kristus var rik (2 Kor 8,9) fornedret seg selv (jf. Fil 2,8). Vi er kalt til modig å følge hans eksempel og i kjærlighetens navn gi slipp på hardnakkede overbevisninger og egeninteresser. Kjærligheten setter seg selv lavt og gir seg selv [...] Den ydmyke og sjenerøse kjærligheten tiltrekker seg Farens barmhjertighet, Kristi velsignelse og overflod av Den hellige ånden. Ved å be og elske hverandre inderlig av et rent hjerte (jf. 1 Pet 1,22) gjør vi oss ydmykt mottakelige for å få enheten som Guds gave».

Søndag 26. juni: Etsjmiadzin – Khor Virap – Jerevan – Roma

På reisens tredje og siste dag feiret paven privat messe og møtte katolske prester og biskoper.

Så deltok han i feiringen av guddommelige liturgien i den armensk-apostoliske kirke og bidro med en hilsen.

Deretter var det et stort økumenisk måltid med både armensk-apostoliske og armensk-katolske biskoper og andre.

Paven og katolikosen undertegnet også en felleserklæring.

Pave Frans avsluttet oppholdet i Armenia med et besøk til Khor Virap-klosteret. Det er en av den armensk-apostoliske kirkens mest hellige steder, og også pave Johannes Paul II besøkte det under sin reise i 2001. Klosteret ligger ved foten av Ararat som er et over 5000 meter høyt fjell i Tyrkia, og Ararat er et nasjonalsymbol for Armenia. Det står skrevet i Første Mosebok at Noahs ark ble stående på Ararat-fjellene da vannet trakk seg tilbake (1 Mos 8,4).

Etter å ha tatt avskjed med landets president fløy paven hjem til Roma. Han holdt en pressekonferanse på flyet og svarte blant annet på spørsmål om folkemord, økumenikk, homoseksuelle, kvinnelige diakoner og den europeiske union. Her er hele pressekonferansen på engelsk.