sociala nätverk:

RSS:

Vatikanradion

Påvens och Kyrkans röst i dialog med världen

Språk:

Dansk \ Norsk \ Norsk

Vår frue av Guadalupes blikk

Vår Frue av Guadalupe - RV

16/02/2016 10:07

Lørdag 13. februar holdt pave Frans en lang tale (på engelsk) til Mexicos biskoper i katedralen i Mexico by. Senere samme dag skulle han til basilikaen for Vår frue av Guadalupe, der det berømte bildet av Jomfruen med det spesielle blikket befinner seg. Til biskopene sa paven at han lenge hadde ønsket å se Jomfruen, og enda mer å bli sett av henne. Han har reflektert mye over dette blikkets mysterium. Talen hans var bygd opp rundt noen av disse refleksjonene.

Ettersom paven også ved andre anledninger har snakket om blikk - om Guds blikk, om Marias blikk, om vårt blikk - vil også vi se på bildet og prøve å trekke ut noen av pavens tanker om blikk fra talen.

Bildet viser en mørkhudet jomfru Maria malt på en slags vevd kappe. Jomfruen har et svart bånd rundt livet, som tegn på at hun er gravid. Og hun har altså helt spesielle øyne. Bildet stammer fra 1500-tallet. Jomfruen viste seg da gjentatte ganger for indianeren Juan Diego på en høyde og ba om at de måtte bygge en helligdom - eller egentlig et "casita sagrada", et lite hellig hus - til hennes ære der. Juan Diego ba om et tegn til biskopen, og hun fikk ham da til å fylle kappen sin med friske roser. Da han senere åpnet kappen foran biskopen og lot rosene falle ut, så de bildet av Jomfruen på innsiden av kappen.

Når paven ser på Jomfruen, fester han seg for det første ved det ømme blikket. Fremfor alt lærer Jomfruen oss at Guds ømhet er det eneste som kan vinne menneskets hjerte. Mennesket søker hjem, - hjem til hvilen i mors fang.

Også vårt blikk kan vise at vi har sett Herren (jf. Joh 20,25). Våre øyne kan møte de andres øyne med kjærlighet. Mange søker Herren med en slik styrke at de gjerne lar garnet ligge (Mark 1,17-18) og forlater tollboden (Matt 9,9).

For det andre bemerker paven bildets materiale, som er et grovvevd stoff laget av vegetabilske fibre, trolig fra agavekaktusen. Det får ham til å tenke på Guds skapende blikk. Gud vever med mestis-tråder. Han bøyer seg ned til oss og uttrykker sin maestet ydmykt. Han former oss og preger oss med sin kjærlighet.

Også vi bør velge det som er ydmykt og tålmodig veve med det som er for hånden.

For det tredje bemerker paven Jomfruens mottakelige blikk. Hun virkelig ser; hun er åpen og nær; hun tar vare på menneskene hjemme i hjertet sitt.

I følge tradisjonen, som paven liker, tar Jomfruen vare på blikket til de som ser på henne og gjenspeiler ansiktet til de som møter henne. [Ordet pupill (på engelsk) kommer av det latinske "pupa", "pupo", altså "lita jente", "liten gutt". Når vi ser inn i et annet menneskes øyne kan vi se et bitte lite bilde av oss selv der.]

Paven minner om at det var et "casita sagrada" - et "lite hellig hus eller hjem" - Jomfruen ba om.

Et lite hus er hjemlig. Gud vil være hjemme hos. Han ønsker fortrolighet, intimitet. Vi må være små for at det skal være mulig.

Og et hjem er hellig for det er fylt av Guds allmektige storhet. Vi trenger å føle ærefrykt for det hellige. Der Gud bor kan ikke mennesket nærme seg ubedt, og mennesket må ta av seg sandalene (jf. 1 Mos 3,5) og vite seg uverdig.

Til sist snakker paven om å ha et helhetlig blikk. Vi ser at det går et belte rundt hele livet. Jomfruen bærer et barn under beltet. Hun er Jomfruen som bærer Sønnen; hun er Moren som bærer menneskeheten; hun er Bruden som er et bilde på Kirkens fruktsommelighet.

For å kunne gjøre Guds vilje, trenger vi et blikk som favner helheten. Bare sammen kan vi ha det blikket, og bare sammen kan vi gjøre Guds vilje.

 

16/02/2016 10:07