Jubileets jul (del 3 av pavens katekese)

Hver onsdag pleier paven å ha audiens. Han gir da en kort katekese, gjerne over samme tema over lengre tid.

Ved begynnelsen av Barmhjertighetsåret, begynte pave Frans en ny rekke slike katekeser med barmhjertighet som tema. Her er den tredje katekesen, fra onsdag 30. desember. Paven mediterer over Jesusbarnet og Guds ydmykhet.

Jubileets jul

I disse juledagene har vi Jesusbarnet for våre øyne. Jeg er sikker på at det fortsatt er mange som bygger en julekrybbe hjemme og slik fortsetter denne vakre tradisjonen som går tilbake til Frans av Assisi og som holder mysteriet med Gud som blir menneske levende i våre i hjerter.

Jesusbarn-fromheten er meget utbredt. Mange helgener har dyrket denne fromheten i sin daglige bønn og ønsket å forme sine liv etter Jesusbarnet. Jeg tenker spesielt på den hellige Teresa av Lisieux. Som karmelittnonne tok hun navnet Teresa av Jesusbarnet og Det hellige Ansikt. Hun – som også er kirkelærer – visste å leve og vitne om den «åndelige barndommen» som man assimilerer gjennom meditasjon, slik jomfru Maria lærte oss, over Guds ydmykhet – han som ble liten for oss. Og dette er et stort mysterium. Gud er ydmyk! Vi som er stolte og fulle av forfengelighet og tror at vi er noe stort: Vi er ingenting! Han, den store, er ydmyk og blir et barn. Dette er virkelig et mysterium. Gud er ydmyk. Dette er vakkert!

Det har fantes en tid, da Gud var et barn, i Kristi guddommelige og menneskelige person, og dette må ha spesiell betydning for vår tro. Det er sant at hans død på korset og hans oppstandelse er det høyeste uttrykk for hans forløsende kjærlighet, men la oss ikke glemme at hele hans jordeliv er åpenbaring og undervisning. I juletiden minnes vi hans barndom. For å vokse i troen bør vi grunne oftere over Jesusbarnet. Det er sant at vi ikke vet noenting om denne tiden i hans liv. De få opplysningene vi har forteller hvordan han fikk sitt navn åtte dager etter fødselen og hvordan han ble båret fram i tempelet (jf. Luk 2,21-28), og dessuten om vismennenes besøk og den påfølgende flukten til Egypt (jf. Matt 2,1-23). Så er det et stort hopp fram til tolvårsalderen da han drar med Maria og Josef på valfart til Jerusalem for å feire påsken, og blir igjen i tempelet for å snakke med lærerne i stedet for å vende hjem med foreldrene (jf. Luk 2,41-52).

Som man ser er det lite vi vet om Jesusbarnet, men vi kan lære mye om ham om vi ser på hvordan barn lever. Det er en vakker vane som foreldre og besteforeldre har, det å se på barna og se hva de gjør.

Først og fremst oppdager vi at barna ønsker vår oppmerksomhet. De må være i sentrum – hvorfor? Fordi de er stolte? Nei! Fordi de trenger å føle seg beskyttet. Også vi bør stille Jesus i sentrum av vårt liv og skjønne at det er vårt ansvar å beskytte ham, hvor paradoksalt det enn kan synes. Han ønsker å bli omfavnet, han ønsker å bli tatt hånd om og se oss i øynene. Dessuten forsøker vi å få ham til å smile for å vise ham vår kjærlighet og vår glede over at han er midt i blant oss (jf. Luk 17,21). Hans smil er et tegn på den kjærligheten som gjør oss sikre på at vi er elsket. Og til sist er det jo slik at barn elsker å leke. For å leke med et barn må vi gi slipp på vår egen tenkemåte og gå inn i barnets tenkemåte. Hvis vi vil at barnet skal ha det morsomt er det nødvendig å sette seg inn i hva barnet liker, - ikke å være egoistiske og få dem til å gjøre det som vi selv liker. Vi lærer av dette.

Foran Jesus er vi kalt til å gi avkall på vårt krav på selvstendighet - og dette er kjernen i problemet: vårt krav på selvstendighet – for i stedet å ta i mot den sanne formen for frihet, som består i å bli kjent med ham som vi har foran oss, og tjene ham. Han, barnet, er Guds sønn som kommer for å frelse oss. Han er kommet midt i blant oss for å vise oss Faderens ansikt, som er rikt på kjærlighet og barmhjertighet. La oss derfor omfavne Jesusbarnet og tjene det: Han er kilden til kjærlighet og fred. Og det er fint i dag, når vi kommer hjem, å gå fram til julekrybben og kysse Jesusbarnet og si: ”Jesus, jeg vil være ydmyk som du, ydmyk som Gud”, og be ham om denne nåden.