2015-12-22 09:09:00

Bli på "forundringens steder". Pavens Angelus


Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: "Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse." (Luk 1,39-45).

Fjerde søndag i advent (søndag 20. desember) tok pave Frans utgangspunkt i Marias besøk hos Elisabet i sin Angelusmeditasjon på Petersplassen. Han sa:

Denne adventssøndagen fremhever evangeliet Maria. Vi møter henne like etter at hun i troen har unnfanget Guds sønn, når hun tar den lange reisen fra Nasaret i Galilea til fjellene i Juda for å besøke og hjelpe Elisabet. Engelen Gabriel hadde åpenbart for henne at hennes gamle slektning, som hittil hadde vært barnløs, nå var gravid i sjette måned (jf. Luk 1,26.36). Det er derfor Vår frue, som bærer i seg en enda større gave og mysterium, drar for å besøke Elisabet, og så blir der i tre måneder. I møtet mellom de to kvinnene - tenk dere det - den ene gammel og den andre ung, er det den unge, Maria, som hilser først. I evangeliet står det: "Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne." Og etter den hilsenen er Elisabet helt ute av seg av forundring. Ikke glem dette ordet: Forundring. Vi hører Elisabets forundring når hun sier "Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?" Og de omfavner hverandre, de kysser hverandre, de er glade, disse to kvinnene: den gamle og den unge, begge gravide.

For virkelig å få noe ut av julefeiringen er vi kalt til å stanse opp på "forundringens steder". Hva er forundringens steder i dagliglivet? Det er tre steder. Det første stedet er den andre. I den andre kan vi kjenne igjen en bror fordi etter Jesu fødsel bærer ethvert ansikt Guds sønns trekk, - spesielt når det er et fattig menneskes ansikt, fordi Gud kom til verden fattig, og det var de fattige han først lot komme nær seg.

Et annet forundringens sted - det andre - er historien, som sett med troens øyne virkelig får oss til undres. Ofte kan vi tro at vi ser historien på riktig måte, men så er det kanskje vrangsiden vi stirrer på. Det skjer for eksempel når vi tyder historien som styrt av markedsøkonomi, av finanser og forretninger, av øyeblikkets makthavere. I stedet er julens Gud en Gud som "stokker kortstokken" - han liker å gjøre det! Det er som Maria synger i Magnificat: Han er Herren som støter herskere ned fra tronen og løfter opp de lave, han metter de sultne med gode gaver, men sender de rike tomhendte fra seg (jf. Luk 1,52-53). Dette er den andre forundringen: historiens forundring.

Det tredje forundringens sted er kirken. Ved å se den med troens forundring begrenser vi oss ikke til å se den bare som en religiøs institusjon, som den jo er, men vi føler at den er som en Mor, som tross flekker og rynker - som vi har mange av! - lar oss ane den elskede og rensede Brudens trekk (jf. Ef 5,27). Det er en Kirke som kjenner igjen de mange tegnene på trofast kjærlighet som Gud stadig sender henne. For Kirken vil Herren Jesus aldri bli til en eiendel som skal voktes med sjalusi; de som gjør det, gjør feil. For Kirken er Han i stedet alltid den som kommer henne i møte, den som hun vet å vente på med tillit og glede. Kirken gir stemme til verdens håp. Kirken kaller på Herren: "Kom, Herre Jesus!" (Åp 22,20). Mor Kirken har alltid vidåpne dører og åpne armer for å ta i mot alle. Mor Kirken går til og med ut av sine egne dører for med en mors smil å lete etter alle som er langt borte og bringe dem til Guds barmhjertighet. Dette er julens forundring!

I julen - Jesu fødsel - gir Gud oss alt. Han gir hele seg selv ved å gi oss sin sønn, den Eneste, som er hele hans glede. Det er bare med Maria - den ydmyke og fattige datter Sion, som ble mor til Den høyestes Sønn - det er bare med Marias hjerte at det er mulig å fryde og glede seg over Guds store gave og for hans uforutsette overraskelse. Må hun hjelpe oss å oppleve forundringen, på disse tre stedene - den andre, historien og Kirken; må også vi møte Jesus og føle denne store forundringen over hans fødsel, gavenes gave, den ufortjente gaven som bringer oss frelsen. Men vi kan ikke oppleve denne forundringen, vi kan ikke møte Jesus hvis vi ikke møter ham i de andre, i historien og i Kirken.

 








All the contents on this site are copyrighted ©.