2015-12-01 12:05:00

Paven åpnet den hellige døra i Bangui: Barmhjertigheten vinner over hat og hevn


Allerede søndag 29. november åpnet paven den aller første hellige døra i anledning Barmhjertighetens jubelår. Det skjedde i katedralen i Bangui i Den sentralafrikanske republikk. Før åpningen sa han: 

"I dag blir Bangui den åndelige hovedstaden i verden. Det hellige Barmhjertighetsåret starter på forskudd i dette landet. Dette er et land som i flere år har lidd under krig og hat, mangel på forståelse og mangel på fred. Men inkludert i dette lidende landet, er også alle de andre landene som nå bærer krigens kors. Bangui blir den åndelige hovedstaden i bønnen om Faderens barmhjertighet. Vi ber alle om fred, barmhjertighet, forsoning, tilgivelse, kjærlighet. For Bangui, for hele Den sentralafrikanske republikk, for hele verden, for de landene som lider under krig, ber vi om fred! Alle sammen ber vi om kjærlighet og fred. Alle sammen! "Doyé Siriri!" ["Alle sammen!" på sango]. Og nå, med denne bønnen begynner vi det hellige året: her, i verdens åndelige hovedstad, i dag!"

Paven feiret så messe med prester, ordensfolk, kateketer og ungdommer. "Denne første søndagen i advent" innledet paven prekenen, "har Gud ledet meg hit til dere, i dette landet, mens hele Verdenskirken forbereder seg på åpningen av Barmhjertighetens jubelår, som vi har innledet her i dag."

"Liksom apostlene Peter og Johannes som gikk opp til templet, og som verken hadde gull eller sølv å gi den lamme mannen i nød (Apg. 3), kommer jeg for å tilby Guds styrke og kraft, som helbreder oss, som får oss til å reise oss opp og begynne et nytt liv, som "lar sette over til den andre siden av sjøen" (Luk 8,22).

"Jesus sender oss ikke alene over til den andre siden. I stedet inviterer han oss til å reise sammen med seg, enhver ved å svare på sitt spesielle kall.". Paven snakket så om denne reisen som foretas i fellesskap med Jesus og menneskene, og fortsatte:

"Etter selv å ha opplevd å bli tilgitt, må vi selv tilgi. Det er dette som er vårt grunnleggende kall: "Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen." (Matt 5,48). Et av dette kallets essensielle krav er å elske våre fiender. Kjærligheten beskytter oss mot å bli fristet til å hevne oss og gå inn i uendelige hevnspiraler", sa paven. "De som evangeliserer må derfor først og fremst være "tilgivelseshåndverkere", spesialister på forsoning, eksperter på barmhjertighet. Det er slik vi kan hjelpe våre brødre og søstre med å "sette over til den andre siden", i det vi viser dem hemmeligheten ved vår styrke, vårt håp og vår glede, som alle har sin kilde i Gud, fordi de er basert på vissheten om at Han er med i båten sammen med oss.  Slik Herren gjorde med apostlene ved brødmiraklet, er det nå til oss Herren gir sine gaver for at vi skal dele dem ut overalt og forkynne hans ord som forsikrer oss: "Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga til Israel og Juda." (Jer 33,14)

Utifra søndagens tekster (Jer 33,14-16, Sal 25, 1 Tess 3,12-4,2, Luk 21,25-28.34-36) snakket så Paven om tre karakteristiske trekk ved denne bebudede frelsen, som kan brukes som veiledende holdepunkter i vår misjon, nemlig rettferdighet, kjærlighet og uimotståelig kraft:

Gud er rettferdighet, og "vi kristne er kalt til å være håndverkere for en fred basert på rettferdighet", sa paven. "I de dager og på den tid lar jeg det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet. I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: "Herren, vår rettferdighet"." (Jer 33,15-16)

Gud er framfor alt kjærlighet. "Overalt, og spesielt der hvor det hersker vold, hat, urett og forfølgelse, er de kristne kalt til å vitne om at Gud er kjærlighet.", sa paven, og ba "må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere!" (1 Tess 3,12).

For det tredje er Guds frelse er karakterisert av en uimotståelig kraft som til slutt vil vinne over alt. "Etter å ha forutsagt de forferdelige tegnene som vil gå forut hans komme, konkluderer Jesus: "Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri." (Luk 21,28). Og når Paulus snakker om en kjærlighet som "vokser seg rik og stor", så er det fordi det kristne vitnesbyrdet må speile denne uimotståelige styrken som evangeliet snakker om. Midt i omveltninger uten sidestykke vil Jesus vise sin store makt, sin uforlignelige herlighet (Luk 21,27) og den kjærlighetsmakten som ikke stopper for noe som helst, verken for himmelen i opprør, for den brennende jorda, eller for det ville havet. Gud har større makt og er sterkere enn alt. Denne overbevisningen gir den troende ro, mot og styrke til å holde ut og gjøre godt selv i den verste motgang. Selv når det ondes makt slippes løs, må de kristne svare på innkallingen, med løftet hode, klare til å holde ut i denne kampen der Gud vil få det siste ordet. Og det siste ordet vil være et kjærlighetens og fredens ord!"








All the contents on this site are copyrighted ©.