"Kristi kongsmakt er i korsets kjærlighet". Pavens Angelus

I sin Angelus på Petersplassen reflekterte pave Frans over hva det er som gjør Jesus til konge, og over hvordan hans kongsmakt er ulik verdslig kongsmakt.

"På denne siste søndagen i kirkeåret feirer vi Kristi Kongefest. Dagens evangelium viser oss Jesus når han presenterer seg for Pilatus som konge i et rike som "ikke er av denne verden" (Joh 18,36). Dette betyr ikke at Jesus er konge av en annen verden, men at han er konge på en annet vis: han er konge på et annet vis i denne verden. Det dreier seg om en konfrontasjon mellom to slags logikker. Den verdslige logikken baserer seg på ærgjerrighet og konkurranse, og den slåss med redsel, utpresning og manipulering av samvittigheten som våpen. Evangeliets logikk, det vil si Jesu logikk, kommer derimot til uttrykk gjennom ydmykhet og uegennyttighet; den hevder seg stille, men effektivt med sannhetens kraft. Rikene i denne verden støtter seg i blant på dominanse, rivalisering og undertrykkelse; Kristi rike er et "rettferdighetens, kjærlighetens og fredens rike"."

"Når var det at Jesus åpenbarte seg som konge?" spurte paven og svarte: "Ved korsfestelsen! Den som fester blikket på Kristi kors blir overrasket over kjærligheten, over at kjærligheten er så aldeles gratis. Noen av dere vil kanskje innvende: "Men, Far, det var jo et nederlag!"", sa paven. Han fortsatte:

"Det er nettopp i syndens nederlag (for det er synden som er nederlaget), det er nettopp når menneskets ærgjerrighet lider nederlag, at vi ser korsets triumf, det er nettopp der at det går opp for oss at kjærligheten er aldeles gratis. I korsets nederlag ser vi kjærligheten, den kjærligheten som Jesus gir oss aldeles gratis. For en kristen betyr "makt" korsets makt, og "kraft" betyr Jesu kjærlighets kraft: denne kjærligheten forblir total, selv når den blir avvist. På korset blir kjærligheten fullført etter et liv levd for menneskeheten. På Golgata spotter de forbipasserende og lederne den korsfestede, og de utfordrer ham: "Frels deg selv og stig ned fra korset!" (Mark 15,30). "Frels deg selv!". Men paradoksalt er sannheten om Jesus nettopp den som de hånende slenger opp mot ham: "seg selv kan han ikke frelse!" (vers 31). Hvis Jesus var steget ned fra korset, ville han ha gitt etter for fristelsen til denne verdens fyrste. Han kan ikke frelse seg selv nettopp fordi han frelser de andre, nettopp fordi han gir livet sitt for oss, for hver enkelt av oss. Det å si at "Jesus har gitt livet sitt for verden" er sant, men det er vakrere å si "Jesus har gitt livet sitt for meg". Og i dag bør enhver av oss i sitt hjerte si: "Han ga livet sitt for meg". Han ga livet sitt for å kunne frelse hver enkelt av oss fra våre synder."

"Men hvem av de som var der forstod dette? Den ene av de to røverne som ble korsfestet sammen med Jesus. Det var den røveren som bønnfalt ham: "Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!" (Luk 23,42). Han var en skurk; han var dødsdømt på grunn av alt det brutale han hadde gjort. Men han så kjærligheten i Jesu holdning, i Jesu mildhet. Det er nettopp kjærligheten som er kraften i Jesu rike. Det er derfor Jesu kongsmakt ikke undertrykker oss. I stedet frigjør den oss fra våre svakheter og vår elendighet, og den oppmuntrer oss til å følge godhetens, forsoningens og tilgivelsens veier. La oss se på Jesu kors, la oss se på røveren og la oss alle sammen gjenta det røveren sa: "Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!", sa paven og gjentok disse ordene sammen med de som var møtt opp på Petersplassen. "Be Jesus om å se på oss når vi føler oss svake, syndige, beseiret. Si til Jesus: "Du er der. Ikke glem meg!"."

Det er så mange flenger og sår i menneskeheten. La oss derfor be Jomfru Maria støtte oss når vi forsøker å imitere Jesus, kongen vår, – når vi handler med ømhet, forståelse og barmhjertighet – og slik gjør hans rike nærværende.